ANGREPET: Espen Goffeng var én av tre nordmenn ombord i skipet som skulle frakte nødhjelp til Gaza, men ble angrepet av israelske soldater. Nå har han skrevet bok om opplevelsen. her er Goffeng sammen med Randi Kjøs, som også var med på den dramatiske opplevelsen. FOTO: SCANPIX Foto: Åserud, Lise

Red.: Mikael Løfgren

Forlag: Leopard Förlag, Sverige

En rik antologi fra konvoi-aktivistene og deres venner

Forfatter: Espen Goffeng

Forlag: Manifest forlag, Norge

Sterk øyenvitneskildring fra en reise som vil bli husket

Espen Goffeng er en norsk mann i slutten av 30-årene, som jobbet i reklamebyrået Dinamo, tjente gode penger og levde et liv som for de fleste nordmenn vil fortone seg nokså normalt. Så en dag begynner han å sette spørsmålstegn ved seg selv, sin arbeidsplass og verden omkring. Han slutter i den trygge jobben, blir student og politisk aktiv. Samtidig, i romjulen 2008, angriper Israel Gaza-stripen.

Goffeng blir Palestina-aktivist. Han er ingen Midtøsten-kjenner. Men han sier han hater urettferdighet.

To år senere befinner han seg på et skip som er lastet med nødhjelp, journalister, forfattere og politiske aktivister. De er på vei til Gaza, og har bestemt seg for å utfordre den israelske militærmakten som har stengt sjøveien til dette lille men folkerike palestinske kystområdet.

For dem som ikke husker så langt tilbake som nyhetssendinger i starten av juni, skal vi rekapitulere kort: Det gikk fryktelig galt. Den israelske marinen stoppet skipene i internasjonalt farvann og bad dem snu. Det ville de ikke. Da firte soldater seg ned på dekk for å stanse skipene. De ble angrepet av sinte tyrkiske aktivister, skjøt tilbake med skarpt og det hele endte med ni dødsfall, flere titalls skadede og mange hundre arrestasjoner.

Espen Goffeng var en av tre nordmenn om bord i skipet der de verste kamphandlingene skjedde. Han skriver åpent og ærlig om hva han opplevde, og gjør ikke noe forsøk på å finne sannheten om rekkefølgen i voldsopptrappingen mellom aktivistene og soldatene. Hans ærend er først og fremst å fortelle hva han gjorde, hva han så, og hvorfor han la ut på denne reisen.

Tidligere i høst kom det imidlertid ut en svensk antologi som tar for seg de samme hendelsene på en ganske annen måte. Her skriver flere ulike aktivister om sine opplevelser, også fra andre båter i den samme konvoien. En av dem er forfatteren Henning Mankell. Det er også bidrag fra fredsforskere og aktivister som har vært med i planleggingen av konvoien flere år tilbake.

Den svenske boken gir et bredere bilde, idet den forteller mer om situasjonen for befolkningen på Gazastripen, og fordi den gjør leseren klokere på hvem bevegelsen bak Ship to Gaza egentlig er.

Begge bøkene har skildringer av møter med israelske fengselsbetjenter. Espen Goffeng snakker med en fengselsbetjent om jødehat i Norge. Og Henning Mankell blir passet på av en fengselsbetjent som leser bøkene hans på hebraisk.

Det har gått et halvt år siden det smalt, og behovet for å fortelle sine historier er forståelig. Men en svakhet ved begge bøkene er at de i liten grad forsøker å forstå hvorfor motparten agerer som den gjør. Begge bøkene er skrevet som en fordømmelse av Israels handlemåte, med bare små nyanser, og de forsøker å mobilisere til nye aksjoner. Ingen av dem søker å forstå hva den israelske marinen forsøker å beskytte sin befolkning mot, eller å komme motparten i møte.

For den leser som først og fremst vil ha en spennende og godt skrevet historie, anbefales Goffengs bok. Men for dem som er spesielt interessert i politikken rundt denne saken, er det mer å lære av den svenske antologien.

PS. Jeg skylder å gjøre leserne oppmerksomme på at jeg ikke er helt uhildet i denne saken. Jeg har medvirket som researcher i to av de allerede mange dokumentarfilmene som er laget om den samme sjøreisen som omtales i bøkene her.