I en tid hvor musikerne er mange, er man nødt til å utvikle sitt musikalske uttrykk konstant. Det er 18 år siden «Khmer» — hans debutplate som soloartist, samt et av de første albumene som klarte å kombinere jazz med samples, lydbehandling, ambient musikk og house på en suksessfull måte. Nils Petter Molvær er kjent for å fornye seg selv og denne gangen er han tilbake med et nytt band og enda en ny og musikalsk tilnærming.

Hans forrige soloalbum «Baboon Moon» var hardtslående og massivt. Men nå er Stian Westerhus sin vreng-gitar byttet ut med Geir Sundstøl og hans slidegitar - et nytt element i Molværs musikk. Han har også med pianist Morten Qvenild og trommeslageren fra «Baboon Moon» Erlend Dahlen.

De har skapt et detaljert, dynamisk og fyldig lydbilde, men med Molværs luftige trompet og Sundstøls slepne slidegitar blir det automatisk et mer flytende og svevende album enn tidligere. Melodiene er hovedsakelig langtekkelige og selv om Dahlen får utspring for sin rocka stil på låter som «Bathroom» og «The Kit», blir det for kjedelig i lengden. Det skjer for lite nytt og spennende. Selv om det er mange gode låter å drømme seg bort i, får man til slutt en følelse av at man har hørt dette før.

1 - Album Artwork.jpeg