SANDVIKA: Overgangssakens andre dag i Asker og Bærum tingrett ble avsluttet med Truls Haakonsen i vitneboksen. Og den tidligere Vålerenga-direktøren forklarte seg og svarte på aktor og dommerens spørsmål med tyngde og kom bra fra det i tingretten.

Haakonsen fikk anledning til å forklare seg fritt, slik Inge André Olsen gjorde mandag, og redegjorde for sin rolle i overgangssaken som har ført til at fire personer er tiltalt for grovt bedrageri.

  • Les også:

Haakonsen, som var på ferie da Veigar Pall Gunnarsson ble et tema i VIF sommeren 2011, reiste så hjem til Oslo og tok etter hvert aktivt del i forhandlingene som klubbens sportsdirektør. Forhandlingene ledet han sammen med manager Martin Andresen, tett fulgt av klubbens sportslige utvalg og med hovedaksjonær Tor Olav Trøim i ryggen.

Interessert i tre

VIF og Stabæk møttes 18. juli. Det var tre Stabæk-spillere VIF kunne være interesserte i: Vegar Eggen Hedenstad, Veigar Páll Gunnarsson og Herman Stengel. Derfor hadde Haakonsen på forhånd fått utarbeidet en kostnadsramme og et internt dokument for hvordan økonomien i VIF ville tåle signering av to Stabæk-spillere. To spillere fordi signalet fra Stabæk og Olsen var at de ville selge flere spillere, ikke bare én spiller. Derfor hadde VIF forberedt seg på å bruke syv millioner kroner på Eggen Hedenstad og Páll Gunnarsson.

Men allerede før første møte med Stabæk på Telenor Arena fryktet VIF Stabæks krav til overgangssum.

Urealistisk

– Den 18. juli på morgenen tok Martin Andresen kontakt med Inge André Olsen for å få til et møte senere samme dag. Da hadde ikke vi tilkjennegitt for Stabæk interessen vi hadde for Herman Stengel. Vi var forberedt på at Vegar Eggen Hedenstad ville bli vanskelig å signere, vi hadde hørt at han kunne tenke seg en internasjonal overgang. Hvis det ble sånn, ville vi gå for Stengel. Men vi var nervøse før møtet, for Stabæk hadde urealistiske krav om hva en 15-åring kan selges for, også internasjonalt. Og Stabæk hadde veldig store forventninger om hva Stengel var verd. Dette var signaler vi fikk før møtet. Derfor diskuterte jeg og Martin om en opsjon kunne være en løsning. Dette diskuterte vi før møtet, og det var jeg som dro det opp første gangen, mens det var Martin som nevnte det på møtet med Olsen, forklarte Haakonsen.

Han fortsatte:

– Vi gikk til møtet for å kjøpe to spillere, fordi for å komme i mål måtte vi det. Da Hedenstad ikke var aktuell ble han erstattet av Stengel. Det tok nok Olsen litt på sengen, for han utbasunerte «det har dere ikke råd til». Da fortalte han om forventningene til pris, og det er sant, de pengene hadde vi ikke. Men etter litt diskusjon bestemte vi oss for å gå for opsjonsavtalen. Det ga Stabæk penger og vi fikk en kommersiell rettighet vi var villige til å bruke penger på, forklarte Olsen.

Han la til at han følte seg trygg på at verdien på Stengel ikke ville ligge på 10 millioner, som det ville koste VIF å løse ut opsjonen året etterpå. Derfor anså de det som en god handel.

Lav Gunnarsson-verdi

Det var i dette møtet at Stabæk meldte 3,5 millioner kroner som prislapp for Gunnarsson. Haakonsen kontret og mente islendingen ikke var verdt noen ting med hans alder og høye lønn.

Haakonsen forklarte, som Olsen gjorde mandag, at møtet ble avsluttet med tre inngåtte avtaler, såfremt dette ble godkjent i de to klubbenes ulike utvalg. Dessuten måtte Haakonsen få godkjenning fra Trøim, ettersom det ble endring i hvilke spillere som skulle hentes. Dette fikk han underveis i møtet på Telenor Arena.

Dette var en overgang for Veigar Páll Gunnarsson for en million, opsjonsavtalen for Herman Stengel til fire millioner kroner, samt at Dawda Leigh skulle spille høstsesongen for Stabæk. Den siste ble det aldri noe av.

Fryktet Rosenborg

I retten forklarte Haakonsen at han fryktet at Rosenborg skulle snyte VIF for overgangen til Stabæks stjernespiss. For i mediene bare dager før Páll Gunnarsson signerte med VIF, ledste Haakonsen i media at spissen, ifølge hans agent, var enig med Rosenborg.

– Da gikk det noen mailer. Vi fryktet at Stabæk hadde solgt en spiller to ganger. Men det hadde de ikke, sa Haakonsen.

Men det fremgikk av interne mailer i VIF at de måtte handle raskt, bokstavelig talt.

På et tidspunkt var også Haakonsen redd for at de ikke ville klare å komme til enighet med Gunnarsson ettersom spilleren ville at agenten hans skulle ha en halv million i agenthonorar.

– Det var ikke aktuelt. Han hadde ikke gjort noen jobb for oss, så vi ga beskjed om at de pengene måtte komme fra Veigar, opplyste Haakonsen.

Men VIF betalte 200.000 kroner i honorar mot at Gunnarsson nedjusterte sin lønn.

– Selvstendige avtaler

Haakonsen presiserte også at de tre avtalene som ble inngått på Telenor Arena var tre selvstendige avtaler som hver og en måtte betraktes som uavhengige av de andre. Han viste til loven og sa det ikke var noen betingelser noen vei, heller ikke i opsjonsavtalen på Stengel.

Onsdag fortsetter rettssaken. Der skal blant annet aktor spørre ut Haakonsen. Det er også planen at de to andre tiltalte skal forklare seg onsdag.