20-åringen får sin landslagsdebut under Golden League i Danmark, der Norge fredag kveld innleder mot Brasil i Holstebro.

Mamma Hanne og pappa Ketil Arntsen vil i helgen sitte på tribunen og se bakspilleren i aksjon. Foreldrene har tilhørt håndballmiljøet i en årrekke, og vært med på å legge grunnlaget for Emilie.

Mamma har 210 landskamper for Norge, og var kaptein og en bauta på 80-tallet, men innom landslaget i tre tiår (debut 1979, avslutning på landslagskarrieren i 1990).

Emilie Hegh Arntsen var med landslaget på siste trening i Bærum før Golden League i Danmark. Foto: METTE BUGGE

Da Norge tok sin første, internasjonale medalje i 1986, under trener Sven Tore Jacobsens ledelse, løp hun og de andre med flagget høyt hevet på banen. VM-bronsen ble starten på en eventyrlig suksess for Norge, på mange måter den datteren nyter godt av i dag. For kvinnelandslaget har fortsatt et godt grep om sitt publikum, og Emilie Hegh Arntsen visste tidlig hva hun ville satse på.— Håndball er et fantastisk morsomt og kult spill. Det er gøy å være både i forsvar og angrep, og lure motstanderne, sier den 183 cm høye bakspilleren.

Foreldre som trenere

Hun har ikke opplevd å se mor eller far på håndballbanen som aktive, men som ivrige trenere.

Moren var treneren hennes fra hun var åtte-ni år til 14. Pappa overtok og var «sjefen» frem til hun meldte overgang fra Gjerpen til Byåsen foran denne sesongen.

Pappa fikk selv ingen landskamper, men spilte i toppserien for Rapp, med E-cup og NM-finale på sin CV.

I starten bodde familien på Stord, men deretter flyttet trioen til Skien, og klubbene ble i tur og orden Gulset, Herkules og Gjerpen. Pappa Ketil er fortsatt trener for telemarkslaget i 1. divisjon, mens mamma sitter i styret. Hanne Hegh var også i ti år i styret og som landslagsleder i Norges Håndballforbund.

Emilie Hegh Arntzen føler det ikke som noe press fordi hun blir sammenlignet med mamma.

— Det er andre som er mer opptatt av det, ler hun.

- Stolte

— Vi er veldig stolte foreldre. Emilie har hatt en drøm om å komme på landslaget, og har trent veldig mye for å få det til. Hun fikk signaler fra landslagsledelsen om at det var lurt å bytte klubb, og ønsket også selv å ta steget videre, opplyser Hanne Hegh.

54-åringen sier at hun ser seg selv i mye av det Emilie gjør på banen, ikke minst når det gjelder spilleforståelse, men at moren ikke er i nærheten av det skuddet som Emilie har.

Datteren ble tatt med på juniorlandslaget for omtrent fem år siden, og har gått gradene på aldersbestemte landslag.

- Opplever du press fordi du først og fremst blir sammenlignet med mamma?

— Nei, jeg føler det ikke slik. Jeg tror det er flere andre som tenker i de baner. Jeg konsentrerer meg om meg selv, sier den unge håndballspilleren.

FAKTA

Emilie Hegh Arntzen

Født: 1.01.1994

Klubber: Stord, Gulset, Herkules, Gjerpen, Byåsen

Yrke: Studerer til barnevernspedagog

Meritter: 1 EM og 1 VM-bronse med U-landslaget.

FAKTA

Hanne Hegh

Født: 27. april 1960

Klubber: Oppsal, Gjerpen

Yrke: Inspektør på Grenland folkehøyskole

Meritter: 210 kamper for kvinnelandslaget. Var med og vant bronse i VM i 1986 og OL-sølv i Seoul i 1988. Med klubblaget Gjerpen står hun bokført med to seriemesterskap og fire cupmesterskap. PS. NHF har forandret til 202 landskamper i ettertid, men Hegh selv mener 210