”I am the Greatest”, ropte Ali – og hadde rett. Det er vanskelig å sette utøvere i forskjellige idretter opp mot hverandre, men i historisk perspektiv har, og vil alltid ha, Muhammad Ali en plass helt i toppen.
-Som idrettsprofil er han klart tidenes største, sier idrettshistoriker Tom A. Schanke.
— Selv i dag, 40-50 år etter at han var aktiv, snakker vi fremdeles om Muhammad Ali, legger Schanke til og drar en parallell til skøyteløperen Hjalmar ”Hjallis” Andersen i Norge.
Bakgrunn: Bokselegenden Muhammad Ali døde fredag
-Om han også var verdens beste idrettsmann er umulig å si. Å vurdere idretter opp mot hverandre blir etter min mening helt feil. Men da svenskene skulle kåre tidenes idrettsutøver for noen år siden, var det Ali på topp foran Carl Lewis, Jesse Owens og Pelé.
Schanke har sans for sammenligningen med Elvis. En som er bortimot udødelig og lever videre i folks bevissthet lenge etter at de har gått bort.
– Ali revolusjonerte sporten
Innen boksesporten vil Ali for all fremtid ha en spesiell stjerne. Dette sier den anerkjente norske boksetreneren Helge Wærøy om amerikaneren:
— Han var et rått talent og har hatt enorm betydning for boksesporten. Jeg tror det er vanskelig for folk å forstå hvor mye han egentlig har betydd. Han er et stort forbilde, og måten han har promotert sporten på er enestående rett og slett. Han revolusjonerte sporten med sitt unike bevegelsesmønster.
— Det er vanskelig å oppsummere hvor mye han har betydd for boksingen. Han er blant tidenes idrettsutøvere og en av tidenes personligheter.
For Ali var så mye mer enn bare en bokser. Han vant OL-gull i Roma I 1960, bare for å kaste gullmedaljen i en elv i ren forbannelse over rasismen i USA. Han forskrekket etablissementet i USA da han skftet religion og navn. Han var også bokseren som av pasifistisk overbevisning nektet å gjøre militærtjeneste og reise til Vietnam. Etter den aktive karrièren har han stilt opp for utallige veldedige organisasjoner og gitt Parkinsons sykdom et ansikt.
En tilfeldighet gjorde at han startet med boksing som tolvåring
Cassius Marcellus Clay, Jr. ble født 17. januar 1942 og vokste opp i et middelklasseområde i Louisville, Kentucky. Han begynte å bokse allerede som 12-åring i Louisville Columbia Gym. Det hele startet ved en tilfeldighet da sykkelen til 12 år gamle Cassius ble stjålet.
Han rapporterte tyveriet til en hvit politimann som ble hans første trener. Selv har Ali fortalt at det var den fargede Fred Stoner som virkelig lærte ham å bli god. Stoners visjon var blant annet å bevege seg så elegant som en danser i tillegg til de mer grunnleggende ferdighetene.
På high school vant Ali 100 av 108 kamper og tok to titler i prestisjetunge Golden Glove. Under OL i Roma i 1960, altså bare 18 år gammel, vant han gull i lett tungvekt. Det var også der han, ifølge hans selvbiografi, for alvor fikk fart på snakketøyet. Han elsket å psyke ut motstanderne, en egenskap som gjorde at han fikk tilnavnet «Leppa fra Louisville».Gullmedaljen han fikk i Roma kastet han senere i en elv i ren forbannelse over rasismen i USA. Han var blitt nektet å kjøpe en brus fordi han var farget. Hans først kone fortalte en gang til avisen Philadelphia Inquirer at Ali hadde sagt: «Denne medaljen betyr ingenting for meg så lenge mine svarte søstre og brødre blir behandlet feil i et land jeg skal representere.»
Etter at han kom tilbake fra OL i Roma undertegnet han en godt betalt proffkontrakt og startet jakten på boksesportens ”hellige gral”: tungvektstittelen. Samtidig utnyttet han sin fantastiske talegave til å skape blest og mye større interesse for boksesporten.
I en av sine siste offentlige uttalelser, langet Muhammad Ali ut mot Donald Trump. Samtidig gikk han i rette med terrorister som tar liv i islams navn.
”Fly som en sommerfugl, stikk som en bie”
I et intervju med magasinet Sports Illustrated tidlig på 1960-tallet uttalte han: ”Hvis jeg var som de fleste andre tungvektsbokserne, ville du aldri lest denne historien. Forskjellen på dem og meg er at du knapt har hørt om dem. Det er ikke det at de ikke er gode boksere. Mange av dem bokser nesten like godt som meg. Men de kan ikke underholde slik jeg kan.”
Det er ikke det at de ikke er gode boksere. Men de kan ikke underholde slik jeg kan. – Muhammad Ali
Ikke lenge etter fulgte han mottoet sitt ”fly som en sommerfugl, stikk som en bie” og vant tittelkampen mot Sonny Liston. Vi skriver februar 1964, stedet var Miami, og interessen var enorm. Den hadde Ali selv sørget for med den store kjeften sin. Han bygde opp til kampen med å slenge dritt og krenkelser mot Liston og hans leir.
Da han slo Liston gjorde han det som Cassius Clay, men bare to dager etter at han var blitt verdensmester annonserte han at han var blitt medlem av ”Nation of Islam” og at han skulle skifte navn til Muhammad Ali.
Da bokseren ble innrullert i militæret i 1966, gjorde han det med en gang klart at han ikke kom til å dra til krigen i Vietnam. ”Jeg har ingen krangel gående med Vietcong. Ingen fra Vietcong har noen gang kalt meg en nigger”, sa Ali. Uttalelsen falt ikke i god jord – for å si det ekstra pent. Det patriotiske USA gikk i strupen på bokseren, og han ble fremstilt som det ekleste, feigeste og mest kvalmende mennesket på jorden.
Ali-opplevelsen som overbeviste Brækhus: — Har betydd mye mer enn jeg har latt meg selv tro
Dømt til fem års fengsel
I mai 1967 ble han fratatt bokselisensen og derfor også mestertittelen. Han ble også dømt til fem års fengsel. Han sonet aldri på grunn av utallige anker, men det tok tre år før han igjen kunne bokse en kamp.I 1971 forsøkte han å ta tilbake mestertittelen og for første, men slett ikke siste gang, stiftet han bekjentskap med Joe Frazier. Etter 15 knallharde runder, kampen var titulert som ”Fight of the Century", sto Frazier fremdeles som verdensmester. Ali hadde gått på sitt første tap som profesjonell.
Ali fikk revansj tre år senere, men det var ikke i en tittelkamp. I stedet fikk Ali senere samme år sjansen til å ta tilbake mestertittelen. Denne gang mot George Foreman i en av boksesportens mest omtalte kamper, kjent som ”the Rumble in the Jungle”. Siden Foreman var yngre og sterkere, var han favoritten.
Ali hadde lagt om stilen fra sommerfugl/bie til en som bare sto og tok imot slag. Foreman dunket i vei på Ali over åtte runder uten at den gamle mester tok noe særlig igjen. Men da Foreman begynte å gå tom, kom Ali ut fra tauene. En rekke slag, avsluttet med en rett høyre, sendte Foreman i canvasen. Foreman ble talt ut like før runden var over. Ali var igjen mester.
Fra det svulstige til det ettertenksomme: 7 legendariske Muhammad Ali-sitater
Ga seg i 1979
Ali slo året etter Frazier igjen i ”the Thrilla in Manilla”, men i 1978 tapte han tittelen igjen. Denne gang til Leon Spinks. Ali fikk returkamp samme år og ble verdensmester for tredje gang.
26. juni 1979 la han hanskene på hylla som regjerende mester.Allerede året etter var Ali i pengeknipe og gjorde comeback. Han tapte på teknisk knock out for Larry Holmes. I 1981 gjorde han nok et comebackforsøk, men Trevor Berbick ble for sterk, og Ali gikk på sitt femte tap som profesjonell. Den kampen ble hans siste.
Etter tapet mot Holmes begynte Ali å vise tegn på svekket helse. Han virket tregere i reaksjonen, og snakket litt utydelig. Tilstanden forverret seg, og i 1982 fikk han diagnosen Parkinson. Diagnosen ble raskt linket til de mange slagene Ali hadde fått mot hodet, men det kan man ikke si helt sikkert.
Jeg var ikke mer enn 11-12 år gammel da jeg bestemte meg for å bli så kjent at jeg kunne hjelpe mitt folk. – Muhammad Ali i 1988
Til tross for sykdommen fortsatte Ali et aktivt liv, men nå først og fremst for å hjelpe andre. I 1988 sa han til New York Times:
— Jeg var ikke mer enn 11-12 år gammel da jeg bestemte meg for å bli så kjent at jeg kunne hjelpe mitt folk.
I 1996 fikk Ali det ærefulle oppdraget å tenne den olympiske ild ved sommerlekene i Atlanta.
De siste årene bodde Ali i Phoenix, Arizona sammen med sin fjerde kone. Han var gift fire ganger og etterlater seg ni barn.
Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor Reals møkkamann, Mourinho, supporterklubben og mini-EM er blant temaene:
Ali-opplevelsen som overbeviste Brækhus: - Har betydd mye mer enn jeg har latt meg selv tro
Bokselegenden Muhammad Ali er død