Filmen er også visuelt vakker, men den fenger ikke like godt dramaturgisk. Den er Oscar-nominert for beste sminke og kostyme, men ikke i noen av de andre kategoriene som den lett kunne ha blitt med en stødigere regissør og et bedre manus. Regissør Josie Rourke er en anerkjent teaterregissør, men hennes spillefilmdebut yter verken skuespillerne eller den dramatiske historien rettferdighet.
Filmen tar for seg rivaliseringen mellom Mary Stuart og Dronning Elizabeth I. Selv om den for det meste holder seg til kjente fakta eller oppfatninger, utelates også mye som Ridolfi- og Babington-komplottene som til slutt fikk Mary drept, og de dramatiske hendelsene under selve henrettelsen.
I filmen blir Marys person romantisert og hun fremstår mer som et offer, og det mister mye av troverdigheten og gjør det hele mindre interessant. Når det er sagt er det ingenting å si på skuespillernes innsats. Robbie er kanskje den som overrasker aller mest, selv om hun fikk vist noe av det hun er god for i «I, Tonya» er dette absolutt et steg videre mot interessante roller som ikke spiller på utseende hennes.