Hei, hallo og god dag. Takk for sist, og velkommen til innlegg nummer to på KELVINs reise gjennom bloggosfæren. I dag tenkte vi dele et av de beste øyeblikkene så langt på reisa vår; å bo en uke i studio, omgitt av eventyraktig natur, skape noe eget sammen, og høre det ferdige resultatet etter mange mange timers jobb og slit.
Aller først, dette gikk du glipp av i forrige episode: KELVIN består av fem nåværende og tidligere studenter ved Institutt for rytmisk musikk ved Universitetet i Agder, eller Konsen som det het i gamle dager. Vi heter Oda, Nicholas, Torstein, Brynjar og Daniel, og spiller supermoderne elektropoprock likandes for alle.
Vi har lyst til å fortelle litt om sommeren vår. Endelig var det klar for en ny studioøkt, og ikke i et hvilket som helst studio heller; Ocean Sound Recordings, på ei lita øy utenfor Ålesund. Midt mellom havet og Sunnmørsalpene som fortsatt var dekka av snø, ligger Giske. Den er helt flat, har ca 700 innbyggere, en drøss med kuer og påfølgende avfall, sjøluft, og kanskje det mest unike og utrolige studioet i landet. I første etasje finnes hovedinnspillingsrommet, fullt av pianoer, trommer, orgler, gitarer, forsterkere og et hav av snacks. I kontrollrommet finnes et bibliotek av diverse gamle knapper, bokser, brytere, apparater og så klart bøker. Og en Mac på steroider som har som oppgave å fungere som grensesnitt for trollmannen bak spakene; Henning Svoren. Hans oppgave er å få det vi hører i vårt kollektive bandhode, til å høres likt ut i et par høyttalere, som han klarer svært godt.
Hele studio har langveggen mot solnedgangen og havet. I juli går sola ned omtrent halv 12 rett i horisonten, og er oppe igjen ca halv fire. Når klokka er 23, blir hele studioet oransje (takket være panoramavinduene), og det skjedde mange spennende musikalske ting i det tidsrommet. Vi bodde i andre etasje, og Macen i studioet var avslått totalt 13 minutter i løpet av denne uka, og da bare for en restart og litt hviletid. De 13 minuttene brukte Daniel og Nicholas på å skrive et lite trommepartitur, som en gang kan høres på en av låtene vi spilte inn. Dette var også opphavet til det svært lite kjente uttrykket “gerilja-tight”.
En typisk dag så ut som dette: Nicholas er først oppe rundt klokken syv-åtte, og setter på tre liter kaffe. Den er borte før klokka er 11. Fra tjue minutter til en halvtime etterpå er Oda og Daniel i sving, Oda med å drikke barke-te og Daniel med kaffen. Kort etter er Torstein oppe, og vi starter dagen med å spille inn noe synth. Når Torstein er ferdig med dette, spiller Brynjar inn noe synthbass, før vi alle bytter på å lage middag, vaske, spille inn, jogge, bade i iskaldt vann eller bare sitte i studio og høre og heie på den som jobber.
Vi satt i studio og jobbet fra omtrent 09:00 til 03:00 hver dag, sammen, på skift eller én og én. I sånne stunder er det lett å være takknemlig for å få drive med musikk. Men det er heller ikke flaks, vi er ikke heldige i den forstand. For hvert minutt vi tilbrakte i studio ligger det en time med arbeid, enten det er på øving, eposter som må sendes, kontakter som må skaffes, strenger som ryker og må skiftes, timesvis med planlegging. Men etter en uke i det mest idylliske landskapet man kan tenke seg (bortsett fra skjærgården i Kristiansand, så klart), dro vi derfra med en god følelse i magen og et knippe låter som vi er mer enn stolte av. Vi gleder oss til å vise dere!
Lørdag 29. august kan dere ta turen innom Aladdin scene de som vil, der vi avslutter studiestartturnéen sånn i 11-draget på kvelden.
I mellomtiden kan dere fortsatt lytte til vår første singel Strobelights.