— Jeg må ha vært på over seksti juletrefester her ute. Det er flott at søndagsskolen holder på og driver så godt. Likevel kommer færre enn før, sier Gunhild Lindevik (71).
For noen år siden måtte det holdes to juletrefester i kirka på Flekkerøy. Én for de fra sju år og nedover med f
amilie og én for de fra sju år og oppover med familier.
Tenåringene borte
Men selv om det var flere før, er det fremdeles mange som feirer juletrefest på Flekkerøy:
— Det kom 120 i år også. Det er flott, men tenåringene er ikke her lenger. Fedrene sier nok ikke «du skal på juletrefest», som jeg så godt husker fra min ungdom, sier Svein Pedersen, primus motor i søndagsskolen på øya.For noen tiår siden hadde du med å gå på søndagsskolen og dermed juletrefest til du var både 14 og 15. Først godt etter konfirmasjonen var det lov å utebli.
Gunhild Elisabeth Lindevik er sju år og sier hun først gledet seg til julaften, deretter til juletrefest. Det er moro med godteri, pølser, konkurranser, andakt og juletregang. Hun håper juletrefestene på Flekkerøy vil leve for bestandig.
Hver grend
Mamma Anne Rui Lindevik kommer fra Rauland i Telemark og skryter av miljøet på Flekkerøy.
— Hjemme er juletrefestene historie, tror jeg. Før var det minst fire. Hver grend hadde egen fest. På Rauland var det tradisjon at innflytterne sang bokmål mot bygdefolket som sang nynorsk. De som sang høyest vant. Barna var helt utslitte etter festen, forteller hun.På ekte juletrefester er kjøkkenet selve nervesenteret. Så også på juletrefesten som søndagsskolen og søndagsklubben på Flekkerøy arrangerer. Fire, fem kvinner har mer enn nok å gjøre med å koke kaffe, varme pølser, dele opp sjokolade og fordele brusflasker.
Flanellograf
Etter pølsene er det andakt. 120 mennesker beveger seg fra menighetssalen og inn i kirkesalen. Her er Bjørg Thomassen klar med flanellografen. Hun forteller om engelen som kom til Maria med budskap om graviditet og slutter med stallen og at Jesus er verdens frelser som åpner himmelen for alle som vil bøye seg.
Barna synger «om du er liten eller stor» av full hals, før Svein Pedersen blander godt mellom lokale og bibelske spørsmål i spørrekonkurransen. Hva heter Flekkerøys høyeste fjell? (Høyfjellet) Hva het landshøvdingen i Syria? (Kvirinius)
Tilbake i menighetssalen er det godteritid - hvis du har gått pent rundt treet og sunget høyt.
Tidligere arbeidet og strevde folk med forberedelser helt fram til julaften. Da begynte jula med julekvelden. Nå er inntrykket mer at vi avslutter med julekvelden.
Svinger seg i kretsen
Folk svinger seg i kretsen og neier og bukker og klapper i hendene. Så glade er de. I fire ringer går de. Det er lenge igjen før juletrefestene på Flekkerøy er utdødd, med andre ord.
— Folk er mer mobile enn før. Det skjer mye mange plasser. Etter hvert går det vel med juletrefestene som med julebukk-tradisjonen. Det blir sjeldent. Men du verden så moro det er for barna med juletrefest, sier Anne Rui Lindevik.
Juleavslutningene overtar for juletrefestene
Audun Kjos ved Norsk folkemuseum mener juleavslutningene før jul er i ferd med å overta for de gamle juletrefestene i romjulen.
— Tidligere arbeidet og strevde folk med forberedelser helt fram til julaften. Da begynte jula med julekvelden. Nå er inntrykket mer at vi avslutter med julekvelden. Feiringen begynner når det kommer julevarer i butikkene, sier Kjos.
Han er førstekonservator ved Norsk etnologisk gransking ved Norsk folkemuseum og har doktorgrad i kulturhistorie.
— Før var det bedriften, grenda eller menigheten som arrangerte juletrefest. Når er det skoler og organisasjoner og lag som har avslutninger før jul, men innholdet er jo mye av det samme, sier Kjos.
Han vil ikke avlive juletrefestene. Plutselig kan de bli populære igjen.
— Julefeiring handler jo mye om minner og gamle dager. Hvis noen vil kjempe for juletrefestene, kan de plutselig få en renessanse, sier han.