— Jeg blir så provosert av debatten om hvor godt det er å sitte i fengsel i Norge. Bare det siste året jeg satt på Bredtvedt hadde vi 18 selvmordsforsøk og ett gjennomført selvmord, sa Veronica Orderud fra scenen på Kick tirsdag kveld. Her arrangerte Protestfestivalen samtalen «Møte med friheten»,
De fleste av de snaut 100 stolene var opptatt da Veronica Orderud og Erling Havnå ble intervjuet av eks-politispaner Johnny Brenna.
Orderud slapp ut fra fengsel i januar i år etter å ha sonet 14 år av dommen på 21 års fengsel. Den fikk hun i 2001 for medvirkning til Orderud-drapene i 1999, og hun hevder fremdeles at hun er uskyldig dømt. Havnå på sin side tilsto tidlig at han var en av mennene bak Nokas-ranet i 2004, og i vår gikk han ut i åpen soning etter 11 år i fengsel. Da hadde han tidligere nektet å la seg prøveløslate fordi han ikke orket belastningen og stresset ved å vende tilbake til samfunnet.
Drittunge
De to taleføre gjestene hadde mye å fortelle, og felles var en kritisk holdning til måten det norske straffesystemet fungerer.— I fengsel får du ikke lov til å ta ansvar, og da blir du en drittunge. Ingen spør deg hva du kan bidra med, og ingen stiller krav til deg. Når du er omsluttet av betongvegger tett innpå deg er det umulig å falle noe sted. Det er når du slipper ut på åpen soning at fristelsene kommer, og det er først da du kan gå på trynet, sa Havnå. Han ble i januar nærmest «kastet ut» fra soningen på arbeidsleiren på Bastøy slik at han nå tar resten av straffen på åpen soning på Løten.
Ødelagt
— Det er et voldsomt pes. Du kommer ut og begynner å løpe i et hamsterhjul, og så roper du til sidemannen. «Hva faen er dette for noe», og han roper tilbake «Det er frihet». Det skulle ikke vært lov å la folk sitte så lenge i fengsel uten å finne på noe til dem å gjøre. Du blir ødelagt, sa Havnå.
Veronica Orderud sonet de første årene i fengsel i Skien. Her soner både kvinner og menn i et hardt miljø, ifølge Orderud:
— Jeg var heldig som ikke var kriminell eller rusmisbruker, for da var det lettere å holde litt avstand til miljøet. Og det er helt feil å tro at det er et gjennomsnitt av den norske befolkning som sitter i fengsel. Dette er de svakeste i samfunnet, sa Orderud.
— Det er mange som lever vonde liv, og mange av disse treffer du i fengselet. Jeg har blitt vekket hver natt av tøffe bikere som griner på cella. Det er gjerne de som er mest macho som bryter sammen først. Og utenlandske fanger er de som klakker sammen først når de havner i isolat. De fikser ikke isolat så godt som nordmenn, som er mer vant til å være for seg selv, sa Erling Havnå.
Nye løsninger
Veronica Orderud fortalte på sin side at hun opplevde det som å «komme til Kardemomme-by» da hun senere ble overført til kvinnefengselet på Bredtvedt, og trodde knapt sine egne øyne da hun så betjenter og innsatte klemme hverandre.— I Skien ble det sett på som mistenkelig å snakke med betjentene, sa Orderud.
— Du blir bare ødelagt av å sitte på lukket soning. De kunne løst mye av kapasitetsproblemene ved å flytte folk fra lukket til åpen soning, for det er mye billigere med åpen soning. Det vi trenger er nye løsninger, ikke mer penger, sa Havnå engasjert.
Han erklærte seg som varm tilhenger av å aktivisere og stille krav til fangene.
— Men det er jo meningen at det skal være en straff, og da kan du gjerne gi fangene litt smerte og ubehag. Du kan godt la dem slepe stokker, og litt tortur kan også fungere. Men å gi dem tre år i en kjeller og et tupp i ræva etterpå, det hjelper ingenting, sa Havnå.
Tro på ungdommen
— Hva har forandret seg i samfunnet på de årene dere har sittet inne, spurte Johnny Brenna.
— Folk har blitt rikere. Det er mye bedre bilpark nå. Og teknologisk føler jeg meg som en bonde fra det høyeste fjellet i Somalia. Hvis det finnes høye fjell i Somalia, da, sa Havnå.
— Jeg har merket at unge mennesker har blitt veldig mye mer åpne og tolerante enn tidligere, og måten jeg blir tatt imot på har bare vært ålreit, sa Orderud.
Havnå repliserte at han på sin side har savnet å bli litt dårligere behandlet.
Gud
De to var imidlertid enige i at årene i fengsel ikke oppleves som bortkastede.
— Det er frekt å komme og si til meg at jeg har hatt et dårlig liv. «Hva med deg da, som bor sammen med den dølle kjerringa i det huset der?» Jeg kan jo ikke si det. Livet er noe som oppleves forlengs og forstås baklengs, sa Havnå.
— Det har vært mye godt underveis også. Mange fine møter, og så har jeg kommet nærmere Gud og utviklet gudstroen, sa Orderud. Hun har i løpet av soningen tatt mastergrad i religion og samfunn, og dersom bispemøtet tillater det sikter hun mot en karriere som prest.
— Selv håper jeg det ikke er noe mer etter døden. Da skal jeg bare slappe av. Egentlig gleder jeg meg litt, sa Erling Havnå.