Søndagsåpne butikker var nok tenkt som en god sak for Høyre. Flertallet på landsmøtet så den som en forlengelse av kampen fra 1970— og 80-tallet for deregulering av samfunnet og større frihet.
Men strategien har slått feil. Knapt nok fra noe hold får partiet, og regjeringskollega Frp, støtte. Et stort sett samstemt kor av frivillige organisasjoner, fagbevegelsen, kirken og næringslivet sier nei. Også sterke krefter i Høyre selv vil nå bevare søndagen som en annerledes dag.
Blant disse er de fleste Høyre-ordførerne på Sørlandet. Som vi skrev på reportasjeplass fredag er det kun én av 10 blå ordførere i Agder som støtter sin egen regjerings forslag om å gjøre søndagen til en vanlig handledag. Blant motstanderne er ordførerne i de to fylkeshovedstedene, Kristiansand og Arendal.
Ordførerne er i langt større grad enn sentrale politikere i daglig kontakt med velgerne. Tidligere har da heller ikke Høyres fremste tillitsvalgte i Kristiansand lagt skjul på at de stort sett bare møter én oppfatning blant folk flest i spørsmålet om søndagsåpne butikker. En annen viktig begrunnelse for at Sørlands-Høyre sier nei, er de åpenbare skadevirkningene søndagsåpent kan få for mindre forretninger. Den dag i dag er tilværelsen for mange av disse preget av små marginer. Søndagsåpent kan øke utgiftene mer enn inntektene.
Kulturminister Torhild Widvey er ansvarlig for det omstridte lovforslaget. Hun gir inntrykk av at motstanden ikke gjør inntrykk. «Det er ikke overraskende at det er ulike meninger om et slikt forslag. Slik er det i alle partier», sier hun. Det blir for lettvint. Det er åpenbart at den sterke motstanden har skapt problemer for regjeringen i denne saken.
Samtidig har Widvey og hennes kolleger fremdeles mulighet til å snu, og å komme fra det med den politiske æren i behold. Den formelle anledningen kommer når høringsuttalelsene skal gjennomgås og regjeringen skal vurdere saken sammen med Venstre og KrF. Da kan Høyre både følge folkemeningen og styrke båndene til KrF. En slik mulighet kan partiet neppe la gå fra seg.