Bortsett fra tre år der de hadde høyere lønnsvekst enn ansatte i helseforetakene (2010-2012) — og ett finanskriseår der de ålte seg foran industriarbeiderne (2009), har lærerne tapt mot alle gruppene i Teknisk beregningsutvalgs (TBU) oversikt hvert eneste år siden 2005. ## Nye tall viser utviklingen

En oppdatert versjon av TBU-oversikten, med lønnsutviklingen for ulike grupper, ble offentliggjort mandag. Den gir innsikt i hvilke yrker som vinner, og hvem som taper.

— TBU-tallene viser at lønnsutviklingen for skoleverket ble ekstraordinært svak i fjor. Hovedårsaken til det er lærerstreiken som førte til at iverksettelsen av lønnstillegg kom først 1. september. Dette gir utslag både i årslønnsveksten og i overhenget inn i 2015, forklarer UNIO-leder Anders Folkestad.

Der følger lærerne en trend fra de siste ti årene.

Veksten hos lærerne har ligget lavt

— Det stemmer at lærere har hatt en lavere utvikling enn andre grupper disse årene, sier utvalgets leder Ådne Cappelen.

Han trekker imidlertid frem at det kan være andre årsaker til dette enn at lærerne alltid har tapt lønnsmessig.

Det de har sett innen varehandel er at færre ansatte utløser ansiennitetstillegg og at det er flere unge, midlertidige ansatte i bransjen. Dermed faller gjennomsnittslønnen.

Les også: Eldrebølge gir mangel på universitetslærere

Cappelen presiserer at de ikke har undersøkt om dette gjelder for lærere, men utelukker ikke at man ser den samme tendensen i dette yrket.

Hevder mange nye ga lavere snittlønn

Dette er en forklaring arbeidsgiverne i KS støtter seg på.

— TBU-tallene er riktige, men de gir ikke hele bildet. For eksempel hadde vi noen år rundt 2005 langt større turn-over blant lærere enn i andre grupper. Det vil si at mange med lang ansiennitet ble pensjonister og ble erstattet av lærere med null eller lav ansiennitet. Dette slår inn på lønnsstatistikken. Om du ser på lønnsutviklingen for en enkelt lærer gjennom de siste 10-12 årene, tror jeg ikke den vil ikke skille seg nevneverdig fra den gjennomsnittlige lønnsutviklingen for andre arbeidstakere, sier direktør for arbeidsliv i KS, Per Kristian Sundnes, til Aftenposten.

Lærerstreiken kostet dyrt

I fjor var veksten i lærerlønningene enda svakere enn tidligere år. Årsaken til dette er den langvarige streiken.

Nesten 10 000 lærere i 22 kommuner og 18 fylkeskommuner la ned arbeidet under i streiken som varte fra 10. juni til 1. september.

Vanligvis gjelder lønnstilleggene fra 1. mai, men fordi lærerne gikk ut i streik, fikk de ikke lønnsforhøyelsen før streiken var over.

Tapet for lærerne var forskjellen i ny og gammel lønn fra 1. mai til 1. september. Denne forskyvningen svekker lønnsveksten med 0,9 prosentpoeng for lærerne, skriver TBU.

Uten streiken ville lærerne hatt en høyere vekst enn finansansatte og deler av industrien.

Mannlig lederlønn knuser kvinnelig

I kroner er likevel snittlønnen for norske lærere ansatt i kommunen høyere enn i flere andre av bransjene i oversikten.

Her er årslønn for ulike grupper i kroner, for 2014. Utdanningspersonell, ansatte i helseforetakene, industriarbeidere og øvrige kommuneansatte.

Statistikken viser også for 2014 at menn tjener mer enn kvinner. Gjennomsnittlig tjener heltidsansatte kvinner i gjennomsnitt bare 88,4 prosent av det menn gjør. For alle ansatte er tallet 86,4 prosent. I kroner tilsvarer det mer enn 73 200 kroner.

For grupper med inntil fire års høyere utdanning er avstanden enda større.

For toppledere er forskjellene større enn blant ansatte, selv om forskjellene har minket fra 2013 til 2014. Mannlige administrerende direktører tjente i gjennomsnitt mer enn 250.000 kroner mer i året enn sine kvinnelige kollegaer.

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi. FølgAftenposten Økonomi på Facebook!