— Hvis du skal trekke frem én konkret ting, hva er den største trusselen mot klimaet i dag?

— At dagens store utslippsland og de som er i ferd med å bli det, ikke tar et felles ansvar for å få ned utslippene raskt nok.

- Hvem tenker du på?

— USA og Kina står for over 40 prosent av verdens utslipp. India er i ferd med å bli et stort utslippsland.

- Hvorfor er det så vanskelig å få de store nasjonene til å forplikte seg til klimamål som virker?

— Mange mener det er en motsetning mellom økonomisk vekst og god klimapolitikk. Jeg har stor forståelse for at Kina og India ønsker seg økonomisk vekst. Det har fram til nå vært en oppfatning at klimapolitikk betyr store kostnader og redusert økonomisk vekst. Den oppfatningen er i ferd med å vike. Stadig flere politikere ser at det behøver ikke å være en motsetning. Når Kina og USA har lagt fram nasjonale klimamål i forkant av Paris, er det et tegn på at de ønsker å øke forpliktelsene sine.

- Hva må til for at nasjoner forplikter seg?

— Jeg tror vi trenger konkrete eksempler på ny teknologi som fungerer. Vi har det nå. Det er forskjellen mellom klimamøtet i København i 2009 (hvor det ikke ble underskrevet en avtale) og møtet i Paris. Nå ser vi at utviklingen av solenergi fungerer. Kostnadene er redusert. Vindkraft fungerer, batteriene fungerer mye bedre enn tidligere. Vi er i ferd med å få vist at det går an å ha økonomisk vekst selv om utslippene reduseres. Dette er noe av forskjellen fra 2009 og fram til årets møte.

- Hva slags konkret effekt håper du en ny avtale i Paris vil få på det globale klimaet?

— Jeg håper Paris-avtalen blir det store vendepunktet og at alle forplikter seg til å bidra til å få ned utslippene. Videre at vi får et bedre internasjonalt rammeverk for en klimadugnad. Vi vet allerede nå at en avtale ikke vil være nok til å nå målet om å stoppe den globale oppvarmingen på to grader, men en avtale i Paris er et viktig skritt på veien. Det kan bli et historisk vendepunkt.

Norge er et relativt lite land med 5,3 millioner innbyggere. Hvordan møter du utsagnet «det jeg gjør for miljøet har ingen effekt i den store sammenheng»?

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) reiser denne helgen til Paris for å delta i arbeidet med å forhandle fram en ny klimaavtale. Foto: Ons ien, Ole Gunnar

— Alle land har et moralsk og politisk ansvar for å gjøre det de kan for å redusere klimagassutslippene. Det Norge gjør har en effekt. Her vil jeg trekke fram arbeidet vi gjør for å bevare regnskogen i Amazonas. Vår deltakelse i arbeidet med å redusere avskogfingen i Amazonas er et stort og viktig bidrag. Samtidig så ser nok en del land på Norge som en nasjon uten stormaktsaspirasjoner. En nasjon som kan spille en rolle i klimaforhandlingene. - Men hvordan motivere oss nordmenn til å skjønne at alle monner drar?

— Vi har tilrettelagt for elbiler her i landet. Salget har tatt av på en måte som har vakt internasjonal oppmerksomhet. Jeg har også lyst til å understreke at når 170 land har levert inn sine utslippsmål til Pariskonferansen, så viser dette med all tydelighet at alle med på dugnaden.

Du har sittet som minister i to år nå. Hva mener du er ditt og regjeringens største bidrag til å endre klimapolitikken så langt?

— Da jeg tiltrådte som statsråd, satte jeg meg som mål å bidra til at det grønne skiftet kom på dagsorden i norsk politikk. Jeg ønsket å få næringslivet med. Jeg ville folkeliggjøre hva klimautfordringene er. Nå ser jeg bedrifter som er villige til å ta i bruk ny teknologi og bruke mindre energi. Jeg synes Eydenettverket er et godt eksempel på noen som er interessert i å finne løsning med klimavennlig energi når muligheten ligger til rette for det.

Likevel vanker det kjeft fra flere kanter om at det varslede «grønne skiftet» har uteblitt. Hva tenker du om det?

Begrensing av CO2-utslipp blir en av de største utfordringene under Paris-møtet.

— Til det er det bare å si at det vi får til gjennom næringslivet og måten det er villig til å se på klimavennlige løsninger overdøver kjeften fra dem som mener vi ikke gjør nok. Hvordan synes du det er å sitte i endeløse møter hvor det foregår tautrekking om setninger, ord og av og til kommaer?

— Jeg har til nå i år sittet snart 300 timer i denne type møter hvor vi diskuterer klimamålene. Det kan oppleves frustrerende å bruke så mye tid på det. På et av ministermøtene i høst tok jeg et oppgjør med en ganske treg fremgang i forhandlingene. Som blid, men streng, sørlending manet jeg til mer pragmatisme og fleksibilitet. I forhandlinger kan man miste alt av fremdrift og resultater hvis man stiller ultimater. Av og til kan man oppnå mer med å ville litt mindre.

Opplevde du at du ble hørt?

— Jaja. Det satt mange der som var enige og som sikkert syntes det var greit at en klimaminister fra Norge satte ord på det.

Hvis forhandlingene i Paris havarer, hva er plan B?

Når vi setter oss på flyet denne helga, har vi ingen plan B. Vi skal gjøre alt vi kan for å få Parisavtalen til å bli et vendepunkt i global klimapolitikk. Hvis ikke det skjer, må vi sette oss ned og tenke plan B med de landene som virkelig vil noe på dette området. At vi er nødt til å gjøre noe er vi ikke i tvil om, sier statsråden.