— Hadde dette vært i lag-EM i Tallinn, hadde jeg ikke tenkt så hardt på det. Men foran hjemmepublikummet på Bislett har jeg lyst til å levere helt andre resultater enn dette. Dette er et av stadionene som har gitt meg en av de største oppturene i karrieren, og nå en av de største nedturene, sier Andreas Thorkildsen.

I 2006 kastet han 91,59 meter på Bislett, og var en av de aller, aller største heltene på det legendariske friidrettsstadionet. Onsdag kveld tuslet han slukøret av banen etter bare tre kast. Med bare 72,70 meter endte han helt nede på 11. plass og sistepass - og fikk ikke være med blant de åtte som fikk kaste de tre siste kastene engang.

- Skulle gjerne vært noe galt

— Dette var en veldig dårlig dag på jobben, forklarte sørlendingen under tribunen - mens Tero Pitkämäki kastet vinnerkastet på 84,18 meter.

Journalistene visste nesten ikke hva de skulle spørre om, for et så dårlig resultat har Thorkildsen kun endt opp med én gang siden gjennombruddet med OL-gull i 2004. Det var da han like etter London-OL i 2012 kastet 71,05 meter i Stockholm, men den gang var han skadet. Det er han ikke nå.

— Resultatmessig er nok dette det enkeltstevne som er det kjedeligste jeg har vært med på, sier 32-åringen, og legger til:

— Det skulle gjerne vært noe galt, men det er ikke det. På oppvarmingen føltes det bra.

- Vi jobber hardt

— Vi må vel tilbake til forrige årtusen for å finne forrige gang Andreas kastet så dårlig uten å være skadet, sier trener Åsmund Martinsen.

Han fortalte videre at elendigheten egentlig begynte allerede i 2010, da han slet med lysken, men likevel kastet langt. Siden har kristiansanderen slitt med skade, men nå har han vært skadefri lenge, men kommer ikke ut av blindveien.

— I to år kastet Andreas feil, og siden har han lagt seg til en måte å kaste på som ikke er bra. Men vi jobber hardt for å stabilisere teknikken hans, sier Martinsen.

Han ser ingen tegn til at den tidligere så suksessfylte spydkasteren har mistet motivasjonen.

— Jeg tror han er veldig sulten på å vise at han egentlig er best. Jeg er overbevist om at vi kommer til å se ham kaste langt igjen, sier treneren.

- Ingen krise

— Har dere noen knapper å trykke på for å komme ut av blindveien?

— Det er alltids ting vi kan trene på som vi ikke har vektlagt like mye. Men utøverne er forskjellige, og det er en grunn til at vi har trent slik. Og på den måten har han kastet langt før, sier Martinsen.

Selv ville ikke Thorkildsen kalle situasjonen for noen krise.

— Nei, det er ingen krise. Men det blir verre og verre å kaste stabilt når jeg gjør slik som dette.

I likhet med Thorkildsen ser han foreløpig ingen grunn til å endre på planene om å kaste i lag-EM i Tallinn neste helg. Dessuten fant han i det minste et lyspunkt, som han kan klamre seg til i fortsettelsen.

— Nivået flyr ikke akkurat fra meg. Det er godt å vite når jeg kommer tilbake til det nivået jeg skal, sier han.