I morgen foreslår arbeidsminister Robert Eriksson at arbeidsgivere skal få helt nye muligheter til å bruke midlertidige ansettelser. Han vil også gi en generell åpning for søndagsarbeid og myke opp bestemmelsene for turnusarbeid og overtid. Dessuten vil regjeringen, ifølge kilder i LO, fjerne fagforeningers adgang til "kollektive søksmål". Dette er muligheten til å saksøke arbeidsgivere som mistenkes for sosial dumping, uten at arbeidstagerne er organisert.
Forslagene ble presentert i regjeringens arbeidspolitiske råd tirsdag, og Eriksson legger dem frem på en pressekonferanse i morgen.
— Det jeg hører fra våre folk som var på møtet i dag er skremmende, sier LO-leder Gerd Kristiansen.
— Jeg var hos Eriksson i forrige mandag for å snakke om arbeidstid og endringer i loven. Da sa jeg at jeg håpet at han ikke skulle slippe en bombe tirsdag. Men det har han gjort.
Regjeringen ventet til etter lønnsoppgjøret med å provosere fagbevegelsen. Nå kommer forslagene som trolig ville torpedert trepartssamarbeidet under forhandlinger og megling.Kristiansen mener at timingen er ekstra provoserende, etter oppgjøret og før sommerferien gjør debatt vanskelig.
Gode kilder sa tirsdag formiddag at Eriksson vil foreslå at arbeidsgivere skal få en generell mulighet til å bruke midlertidige ansettelser i ni eller 12 måneder. I dag er loven langt strengere, hovedregelen er faste ansettelser, og det er presisert hvilke unntak som gjelder. For eksempel kan det brukes midlertidige ved sesongarbeid.
Kristiansen bekrefter fullt ut at han vil foreslå radikale endringer, etter at hun har hørt hva som ble fremmet på tirsdagens møte i arbeidslivspolitisk råd.
I Stortinget kan Eriksson og regjeringen regne med støtte fra Venstre, slik at forslagene får flertall. Men før den tid skal forslagene ut på høring, og Kristiansen lover hard kamp.
Utsatte grupper
I dag kan arbeidsgivere bruke midlertidige ansettelser i spesielle situasjoner, som vikariater, sesongsvingninger og i prosjekter som "atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten".
Paragrafen om midlertidige ansettelser innledes med "Arbeidstaker skal ansettes fast". Endringen innebærer ifølge kildene at dette prinsippet forlates, ved at arbeidsgiverne kan ansette midlertidig i ni eller 12 måneder. Etter det Aftenposten forstår forklarer Eriksson endringen med at det kan gjøre veien inn i fast arbeid enklere for utsatte grupper.
— Han bruker disse utsatte gruppene som brekkstang for en lovendring han ønsker, sier Kristiansen.
Hun avviser blankt at arbeidsgivere som er skeptiske til å ansette en person med problemer, kan være villig til å prøve det med midlertidig ansettelse.
— Arbeidsmiljøloven er fleksibel, bare man bruker mulighetene. Det er ikke bare regler om ansettelse, men også prøvetid og oppsigelser, sier hun.
Regjeringen får heller ikke støtte fra de funksjonshemmede.
— Å legge til rette for økt bruk av midlertidig ansettelser er hjelp til arbeidsgiverne, ikke arbeidstakerne. Midlertidighet skaper usikkerhet i et arbeidsforhold. Det vil gi færre faste stillinger, mindre fleksibilitet og større utrygghet, særlig for funksjonshemmede og kronisk syke, sier generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Liv Arum.
Også hun reagerer på prosessen:
— I stedet for å fremme enkelte forslag som Eriksson nå gjør, må disse forslagene innarbeides i den stortingsmeldingen som han har varslet. Da kan vi få en bred gjennomgang og vurdere ting i sammenheng. Det vil bli en nyttig diskusjon om helheten og hvor resultatet kan bli nye kloke grep for å få flere funksjonshemmede i arbeid, sier Arum.
Les også: Birgit fra "uten grenser" rykende uenig
Truer samarbeidet
Gerd Kristiansen reagerer hardt på at ikke regjeringen har drøftet endringene med partene i arbeidslivet før forslagene er klare til å presenteres.
- Men er det ikke en demokratisk valgt regjerings rett å foreslå endringer som er i tråd med valgløftene, og kan få flertall på Stortinget?
— De dannet regjering med en plattform som sier at trepartssamarbeidet fortsatt skal være viktig. Det følger de ikke opp.
- Men de kan vel foreslå lovendringer som de lovet før valget?
— Selvfølgelig kan de det. Men det er også min demokratiske rett og plikt å forsvare arbeidstagernes rettigheter, svarer Kristiansen.
Hun sier at det er for tidlig å si noe konkret om hvordan LO og resten av fagbevegelsen skal kjempe mot forslagene.
- En arena å vise seg frem på
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) reagerer påLOs kritikk.
— Det er oppsiktsvekkende og overraskende at Regjeringenkritiseres for å underminere trepartssamarbeidet når vi har informert partenepå forhånd og invitert dem til å drøfte ulike alternativer. Ingenting er huggeti sten. Vi presenterer tre ulike alternativer til endringer og vil høre påpartenes innspill.
Eriksson mener forslaget vil få flere inn på arbeidsmarkedet.
— Skal du spille deg inn på Rosenborg, er det heltavgjørende at du får en prøveperiode slik at du kan vise hva du er god for.Folk som har stått lenge utenfor arbeidslivet, trenger en arena å vise seg frempå. Det sørger vi for at de får.
Han avviser at de bruker svake grupper som vikarierendemotiv.
— Forslagene er innrammet på en slik måte at de ikke kanmisbrukes ved at den ansatte kjøres rett inn i en ny midlertidig stilling etterat den forrige utløper. Vi vektlegger trygghet og forutsigbarhet for denenkelte, sier han.
- Hva tenker du om kampen LO varsler?
— LO har alltid vært imot å gjøre noe med midlertidigeansettelser i arbeidsmiljøloven, men det bør ikke komme som noen overraskelseat Regjeringen ønsker å gjennomføre politikken som vi har gått til valg på ogsom står i samarbeidsavtalen.
Beskyttet av avtaler
De store fagorganisasjonene har vært sterke motstandere av regjeringspartienes ønske om å myke opp lovens turnusbestemmelser. I dag kan de legge ned veto mot for eksempel såkalt "nordsjøturnus", også om medlemmene lokalt ønsker endringen. Regjeringspartiene vil etter det Aftenposten forstår gi Arbeidstilsynet retten til å si ja eller nei. Gerd Kristiansen fnyser og sier:
— I tilfelle de vil det, så ser jeg at de ikke har noen forslag om hvordan tilsynet skal styrkes for å løse oppgaven.
Fra 1. juli i fjor har fagforeninger kunnet saksøke arbeidsgivere for ulovlig innleie av arbeidskraft, også om den innleide selv ikke ønsker et slikt søksmål. Etter hva Aftenposten forstår skal denne muligheten nå fjernes. For LO var "den kollektive søksmålsretten" en stor seier, og den er fremstilt som et viktig våpen i kampen mot sosial dumping.
Den rødgrønne regjeringen overså argumenter fra både jurister og arbeidsgivere, som pekte på det problematiske i å gå til sak på vegne av mennesker som ikke ønsker det.
Ungdom vil, men slipper ikke til!