Lederartikkelen raljerer med tiggeforbudet og henviser til lillesanderen Gabriel Scotts forfatterskap og hans forsvar for de små og vergeløse i samfunnet.

Det var neppe rumenske tiggere som pendler 2500 kilometer to-tre ganger i året til Norge han hadde i tankene, hvor de underveis passerer Danmark, som i likhet med Lillesand, har nedlagt forbud mot tigging.

1,25 dollar dagen

Jeg må minne om at 1,2 milliarder mennesker lever for under 1,25 dollar dagen, og det er ikke de som ser seg råd til å pendle til Norge for å tigge til livets opphold.

Fædrelandsvennen viser til Fafo-rapporten som avviser at tiggerne driver med organisert kriminalitet. Nå er rapportens innhold mer nyansert. Men vi har ikke argumentert med kriminalitet som begrunnelse for tiggeforbudet. Vår begrunnelse er prinsipiell. Dette har jeg gjentatte ganger redegjort for, både i bystyret og i mediene. I Fædrelandsvennen redegjorde jeg for bystyrets begrunnelse senest i desember. Organisert kriminalitet var ikke med i begrunnelsen. Likevel retter avisens leder Fafo-rapporten mye oppmerksomhet når de setter søkelyset på at Lillesand har innført et forbud.

Vi er ikke i mot tiggerne, men vi er i mot tigging som et systematisk levesett. Vi er i mot at tigging i Norge skal være mer lukrativt enn å ta seg en utdannelse og en vanlig jobb i hjemlandet. Vi er i mot fordi det videreføres i generasjoner og er med på å undergrave holdningsarbeid, utdanning— og sysselsettingstiltak i på deres hjemsteder.

Lærere tjener 60-70 kroner dagen

Lønnen til en nyutdannet lærer i Romania er 60-70 kroner dagen. Å kunne reise til Norge for åtigge til seg to-tre ganger mer er med på å undergrave det lokale arbeidet som gjøres i hjemlandet for å sysselsette romfolket der. Derfor har også romfolkets egne organisasjoner uttalt seg mot tigging.

Lokalavisen i Lillesand hadde nylig en meningsmåling blant byens innbyggere utført av Infact, hvor det av de som hadde gjort seg opp en mening var 59 prosent somønsket et forbud, mens 41 prosent var mot. Tilsvarende meningsmålinger er gjort av flere riksdekkende aviser. Felles for dem alle er at det er et stort flertall i befolkningen som ønsker et forbud (blant disse 74 prosent i Dagbladet i 2012 og 60 prosent i Klassekampen i 2013). Flertallet av Norges og Lillesands befolkning deler altså holdningen til Lillesand bystyre.

Det er også et tankekors at ingen av de norske politikere som har argumentert mot et tiggeforbud har forsøkt seg på å presentere en handlingsplan for hvordan man skal hjelpe tiggerne til et bedre liv annet enn at man bare skal la dem fortsette å tigge. Hvor mange er blitt tilbudt jobb eller andre integreringstiltak?

Ond sirkel

Eller for å sitere Ingalill Sandal i LIM-nettverket (likestilling, integrering, mangfold): Å la romfolk tigge i Norge bidrar til at også neste generasjon ser på seg selv som tiggere eller kriminelle, og den onde sirkelen opprettholdes. Det hjelper ikke romfolk, men døyer rike nordmenns samvittighet. (Bergens Tidende, 05.09.14).

Eller for å si det med Aps varaordfører i Oslo, Libe Rieber-Mohn, som gikk inn for tiggeforbud i Oslo sentrum i 2013 med følgende begrunnelse: Fordi vi ser håpløsheten og uverdigheten i dagens tigging, særlig blant rumenske tiggere.

En begrunnelse vi deler, men som Fædrelandsvennen velger å se bort fra.