Mafiaen fester et stadig sterkere grep om italiensk politikk.

Maria Carmela Lanzetta innrømmer at hun var naiv da hun ble valgt til borgermester. Hun trodde at hun skulle klare å styre byen uten at mafiaen hadde en hånd på rattet. Nye ledere ble hentet inn til kommunen. De ble ansatt fordi de var dyktige, ikke fordi mafiaen fortalte hvem hun skulle ansette.

Trolig var det også naivt å forsøke å få alle innbyggerne til å betale skatter og avgifter. Tidligere hadde de rikeste sluppet unna, medlemmene av ’Ndrangheta, den calabriske mafiaen.

I det hele tatt var det naivt å forsøke å løsne mafiaens grep om den lille byen. Da hun forsøkte, kom motangrepet voldsomt.

Sprer seg

Hvert år blir hundrevis av borgermestere, toppbyråkrater og politikere på alle nivåer i Italia angrepet av mafiaen. Biler og hus blir stukket i brann, bomber sprenges eller mafiaen skyter mot huset deres.

Situasjonen er verst i Calabria der det ble rapportert om 85 mafiarelaterte angrep mot politikere og byråkrater det siste året, ifølge en fersk regjeringsrapport.

— ’Ndrangheta gjør alt de kan for å få styringen over en kommune slik at de kan få et sugerør ned i kommunekassen. Hvis de ikke slipper til, angriper de, forteller statsadvokat Nicola Gratteri fra Reggio Calabria.

Han får støtte av statsadvokat Luigi De Ficchy som i 16 år har jobbet ved påtalemyndighetens antimafiakontor i Roma.— ’Ndrangheta er svært aktive i offentlige infrastrukturprosjekter over hele Italia; deres klør strekker seg nå over hele landet, forteller han.

For noen år siden ble mange ’Ndrangheta-medlemmer med i Den italienske Frimurerordenen. Der fikk de kontakter som de brukte til å infiltrere forretningslivet og politikken. Resultatet er at det offentlige må betale mye for alt. Sykehus, parkeringsplasser, kulturhus. Alt blir dobbelt så dyrt, og i verste fall blir det aldri ferdig eller det viser seg at det nye skolebygget ikke kan brukes fordi det er jukset med materialene.

– ’Ndrangheta begynte å infiltrere kommuner og provinsforsamlinger i Calabria, men nå har de forbindelser over hele Italia. Dessverre gjelder dette også de høyeste institusjoner i Italia. Opp gjennom årene har vi påvist forbindelser til både regjeringsmedlemmer og representanter i nasjonalforsamlingen, forteller Ficchy.

Bekymret for Italia

— Et land må ha ærlige politikere som gjør sitt beste for landet. Nå er presset fra korrupsjonen som mafiaen bringer med seg, så sterkt at det går ut over styret av landet.

Politisk korrupsjon er ikke alltid penger. Det er ofte snakk om gjenytelser. Ifølge påtalemyndighetens antimafiakontor kontrollerer mafiaen 10–15 prosent av stemmene ved ulike valg. Det kan virke lite, men i praksis betyr det at mafiaen kan velge om sosialistene eller de konservative skal vinne valget.Når en borgermester eller guvernør har vunnet valget, forventer mafiaen å få gjenytelser i form av kontrakter.

Gikk til angrep

I Monasterace i Calabria er Antonia Ruga byens mektige mafiaboss. Da Lanzetta overtok som borgermester, stoppet hun praksisen med at hans selskaper fikk alle de offentlige kontraktene i byen.

Lanzetta bor sammen med sine to sønner og ektemann i et toetasjes hus. Familieboligen er i annen etasje, mens i første etasje er apoteket som hun driver.

Natt til 26. juni 2011 ble hun vekket av sønnen Gabriel som hadde hørt noen lyder. Apoteket sto i full brann. Familien klarte så vidt å redde seg ut før bygningen sto i full fyr. Ni måneder senere skjøt noen mot huset hennes og bilen. Lanzetta skjønte at det var alvor, mafiaen kom ikke til å gi seg. Hun trakk seg.

— Jeg kunne ikke lenger ta frie og gode avgjørelser uten å risikere livet. Hvis en borgermester ikke kan gjør det som er best for innbyggerne, er det like greit å gå av.

— Basta! Nok!

Derfor valgte hun å skrike «basta!» – nok! Skriket ga gjenlyd over hele Italia.

Borgermesteren og den lille byen ble et nasjonalt symbol for kampen mot mafiaen. Hennes situasjon ble førstesidestoff i landets aviser. Representanter fra regjeringen og nasjonalforsamlingen reiste til Calabria for å forsøke å overtale henne til å fortsette. I byen arrangerte innbyggerne fakkeltog for å vise at de støttet henne. Hun fikk væpnede livvakter.

Lanzetta ombestemte seg. Igjen ble hun borgermester. Inntil i sommer. Da oppdaget hun ved en tilfeldighet snusk i en anbudskonkurranse. Et selskap eid av mafiabossen Ruga hadde fått oppdraget med å bygge en ny skole. Hun ville rydde opp, men til hennes overraskelse ble hun motarbeidet av sjefen for bygningsetaten. Bygningssjefen hadde gitt mafiaselskapet kontrakten uten noen reell anbudskonkurranse, og hun hadde forsøkt å stoppe politiets etterforskning av saken.

— Jeg fant ut at de som jobbet for meg, var i lommen til mafiaen.

Nå har hun trukket seg for godt. Fortsatt må hun leve med sikkerhetsvakter døgnet rundt.

— I dag er jeg overbevist om at det var tette forbindelser mellom min administrasjon og mafiaen hele tiden mens jeg var borgermester. Dessverre var jeg altfor naiv og uerfaren. Systemet er så inngrodd, jeg klarte ikke å endre det selv om jeg prøvde alt jeg kunne. Mafiaen vant kampen om denne byen.

Twitter: @pkaale