Det skjer gjennom de to spesialprogrammene «I Spenn» og «I Spenn: Europa» der de høyaktuelle temaene belyses filmatisk. 22. juli legger sterke føringer for valget av det europeiske spesialprogrammet.

— Vi følte sterkt at vi ville si noe om det som skjedde 22. juli i år. Konkret er det umulig. Da handler det om å finne film som belyser tematikken og viser enkeltskjebner. Vi vil bruke filmens evne til å skape empati, sier festivalsjef Martha Otte.

Refleksjoner

Og det er sterke europeiske kvalitetsfilmer som vil gi Tromsø-publikummet mulighet til å gjøre seg refleksjoner over hvordan vi håndterer innvandring fra fremmede kulturer. Sterke 90-tallsskildringer som Michael Hannekes urovekkende thriller «Skjult» og den franske klassikeren «Hatet» av Mathieau Kassovits er ifølge festivalledelsen like aktuelle i dag som da de ble laget på midten av 90-tallet.

I andre enden av tidsskalaen finner vi ferske skandinaviske bidrag som Thomas Østbyes «Imagining Emanuel» om identitetene til en papirløs asylsøker i Norge, og svenske Ruben Østlunds omdiskuterte «Play» der unge svenske innvandrergutter raner jevnaldrende.

Humanistisk

Den arabiske våren belyses gjennom åtte-ni filmer der oppmerksomheten rettes mer mot bakgrunnen for hendelsene enn selve hendelsene som utspant seg for ett år siden.

— Vi legger mer vekt på kontekst enn aktualitet. Bare to av filmene går direkte på den arabiske våren. På et TIFF-vis har vi vært ute etter det humanistiske som går på hvordan enkeltmenneskene har det, sier Otte.

TIFF-programmet i år omfatter mer enn 80 helaftens spillefilmer og en rekke kortfilmer som i sum har som mål å bevege og sette i gang refleksjoner. Filmfestivalen åpner 17. januar og pågår i seks dager. Det er 22. gang Norges største vinterkulturarrangement går av stabelen i Tromsø.

Fransk åpning

Etter et år der det har blitt produsert mer norsk film enn noen gang tidligere, har Tromsø-festivalen landet på en fransk åpningsfilm - Robert Guérdigans «Snøen på Kilimanjaro».

— Vi var aktivt ute etter en bestemt norsk film som ikke ble ferdig i tide. Da måtte vi lete etter den gode filmen som kunne gi det riktige anslaget for årets festival. For oss er det ikke nok at filmen er norsk, men anslaget skal være relatert til TIFF og til Nord-Norge på en måte. Når ikke den filmen var der, var det mer riktig å ta en film som har med oss å gjøre, sier Otte.

Fransk og russisk

Programmet er ellers sterkt preget av franske og russiske filmer. Russisk film har lenge vært en spesialitet ved filmfestivalen i Tromsø. Blant godbitene i år, trekker festivalledelsen fram «Generation P» og «A bitter taste of freedom».

Russere som er født mot slutten av sovjettida og har opplevd både kommunistisk framtidstro og kapitalistisk livsstil, kalles generasjon P - for Pepsi.

— Det er en nesten hallusinogenisk film som kan framstå som nesten ugjennomtrengelig hvis du ikke kjenner den historiske bakgrunnen. Det gjør mange her, så dette er en film nesten laget fot TIFF-publikummet, sier Otte.

«A bitter taste of freedom» er et portrett av den for myndighetene så plagsomme journalisten Anna Politkovskaja som i 2006 ble henrettet i Moskva. Den bygger på samtaler Politkovskaja hadde med regissøren Marina Goldovskaja i en tid da åpenheten måtte vike for et mer totalitært samfunn. (©NTB)