Aktiv mot kreft har etablert Pusterom på 16 norske sykehus som tilbyr kreftbehandling. Pusterommene er treningssenter der personer med kreft kan få trene under og etter behandling, i trygge rammer og under kyndig veiledning. Dette flotte tilbudet eksisterer dessverre ikke ved Sørlandet sykehus per i dag, selv om Aktiv mot kreft har gitt sykehuset tilbud om det. Mitt håp er at også personer som får en kreftdiagnose her på Sørlandet kan få tilbud om tilpasset trening, ettersom vi vet hvor viktig fysisk aktivitet er i et kreftbehandlingsforløp.
Først når fysisk aktivitet og trening er et tilbud for alle personer med kreft via det offentlige behandlingsforløpet, fremstår pre- og rehabiliteringstilbudet fullverdig og likt for alle. I mellomtiden har Aktiv mot kreft utviklet et online-konsept slik at alle, også personer med kreft her i sør, har muligheten til å trene.
Én av tre personer får kreft, alle blir berørt
I 2019 fikk nesten 35.000 nordmenn beskjeden «du har kreft» (Kreftregisteret, 2021). Takket være mer fokus på forebygging og bedre metoder for å diagnostisere og behandle kreft, er det stadig flere som overlever eller lever lenger og bedre med sin diagnose. Kreft og kreftbehandling kan imidlertid gi bivirkninger underveis og seinskader flere år etter at behandlingen er avsluttet, noe som kan oppleves som en stor fysisk og mental påkjenning for dem som rammes. Smerte, vedvarende trøtthet (fatigue), utvikling av tilleggslidelser, vansker med å delta i yrkes-, sosial- og familieliv er eksempler på utfordringer som dessverre ikke er uvanlige i forbindelse med kreftbehandling.
Rehabilitering kan være til stor nytte for personer som har eller har hatt kreft, og for personer som lever med en uhelbredelig kreftsykdom de aldri kan bli kvitt. Ifølge Nasjonal kreftstrategi «Leve med kreft» (2018–2022) bør rehabiliteringstiltak som ivaretar pasientenes fysiske, psykiske og sosiale behov være mest mulig integrert i behandlingsforløpet. Fysisk aktivitet er en rehabiliteringsform som ifølge den nasjonale kreftstrategien bør inkluderes i større grad i behandlingsoppleggene.
Fysisk aktivitet som rehabilitering
Forskningsfeltet som omhandler trening ved kreftsykdom er relativt ungt. Så seint som på 1980-tallet var gjeldende anbefalinger til personer med kreft at de burde hvile og ta det med ro. Mye har heldigvis skjedd siden kreftpasienter ble anbefalt ikke å være aktive. I dag viser et voksende forskningsfelt at systematisk trening tilpasset den enkelte pasient både er trygt og har en lang rekke potensielle gevinster før, under og etter behandling.
Fysisk aktivitet er en vidundermedisin som blant annet kan redusere angst, depresjon og fatigue, og øke livskvalitet og fysisk funksjon. Videre antyder forskningsfunnene at en fysisk aktiv livsstil kan bidra til bedre effekt av kreftbehandlingen, færre tilleggslidelser etter behandling og økt kognitiv funksjon.
Forskerne peker også på en mulig sammenheng mellom fysisk aktivitetsnivå og overlevelse for personer med bryst-, tykktarm- og prostatakreft. Summen av disse helsegevinstene kan føre til at personer med kreft får redusert behov for andre helsetjenester og at yrkesaktive kan komme tidligere tilbake i arbeid.
Enkelt oppsummert kan vi si at en fysisk aktiv livsstil etter at du har fått kreft potensielt kan føre til at du opplever bedre helse, livskvalitet og færre plager av sykdommen og behandlingen enn dersom du er inaktiv. Men hvor fysisk aktiv kan og bør man være i forbindelse med kreft?
Anbefalinger for fysisk aktivitet ved kreft
«Vær fysisk aktiv som del av hverdagslivet – gå mer og sitt mindre.» (World Cancer Research Fund, 2018).
Sitatet ovenfor oppsummerer anbefalingene om fysisk aktiviteter ved kreft på en lettfattelig og god måte. Bak denne nokså enkle oppfordringen og de gjeldende anbefalingene om fysisk aktivitet ved kreft, ligger masse arbeid fra vitenskapelige rapporter ledet av verdens fremste kreftforskere.
Anbefalingene for fysisk aktivitet ved kreft er i stor grad de samme som til den generelle befolkningen: fysisk aktivitet med moderat intensitet (dvs. aktiviteter som medfører noe raskere pust enn ved hvile) i minst 150–300 minutter hver uke eller minst 75–150 minutter trening per uke med høy intensitet (dvs. aktiviteter som medfører at du puster mye raskere enn ved hvile) eller en kombinasjon av trening med moderat og høy intensitet. Altså, minimum 30 minutter med fysisk aktivitet daglig som gjør at du må puste litt eller mye mer enn vanlig, som kan være alt ifra husarbeid, gåturer og dansing til jogging og sykling.
Videre anbefales det å trene styrketrening minst to dager i uka, der kroppens store muskelgrupper (musklene i bein, armer, mage, skulder og rygg) tas i bruk.
Kanskje virker disse anbefalingene uoverkommelig dersom du aldri har trent før, eller dersom situasjonen gjør at det er vanskelig å komme i gang med trening akkurat nå. Da kan det være en fin påminner at alt er bedre enn ingenting!
Et sentralt stikkord er at fysisk aktivitet bør være individtilpasset, altså at type aktivitet, mengden aktivitet og hvor hard aktiviteten er bør være tilpasset deg, ditt utgangspunkt og den livssituasjonen du befinner deg i nå. Uansett utgangspunkt: de oppdaterte fysisk aktivitetsanbefalingene fra Verdens helseorganisasjon fra 2020 presiserer viktigheten av å begrense inaktivitet og at selv aktiviteter med lav intensitet (dvs. aktiviteter der du kun beveger deg litt mer enn å være helt i ro) kan gi helsefordeler dersom alternativet er å være inaktiv.
Start gjerne i det små og øk gradvis dersom du er nybegynner eller usikker på din kapasitet, og finn gjerne aktiviteter som er lystbetont å gjøre. Da er sannsynligheten nemlig større for at du klarer å være fysisk aktiv med en viss kontinuitet, enn dersom du må pine deg gjennom en aktivitet som du egentlig ikke kan fordra.
Husk at den beste formen for fysisk aktivitet er den aktiviteten du faktisk gjennomfører.
Karianne Vassbakk Svindland har en doktorgrad i helse- og idrettsvitenskap med fokus på fysisk aktivitet og livsstilsendring for personer med kreft. Hun har gjennom sitt arbeid forsket på, veiledet og trent personer med ulike kreftdiagnoser, ulike prognoser og i ulike faser av deres kreftbehandlingsforløp.
Hun har forelest om tematikken fysisk aktivitet og kreft på bachelor- og masternivå, publisert flere artikler i legemedisinske og vitenskapelige tidsskrift, og er medforfatter i læreboka «Fysisk aktivitet og helse» med et kapittel om fysisk aktivitet ved kreft. For tiden jobber hun som konsulent ved Spicheren Treningssenter der hun tilbyr trening og livsstilsveiledning til personer med kreft og deres pårørende. Kontaktinfo: karianne.v.svindland@spicheren.no
Referanser:
* Campbell KL, Winters-Stone KM, Wiskemann J, et al. (2019). Exercise guidelines for cancer survivors: Consensus statement from International Multidisciplinary Roundtable. Medicine and Science in Sports and Exercise; 51 (11): 2375-2390.
* Caspersen, C. J., Powell, K. E., & Christenson, G. M. (1985). Physical activity, exercise, and physical fitness: definitions and distinctions for health-related research. Public health rep, 100(2), 126–131.
* Helse- og omsorgsdepartementet (2011). Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator.
* Helse- og omsorgsdepartementet. Leve med kreft. Nasjonal kreftstrategi (2018-2022).
* Patel AV, Friedenreich CM, Moore SC, et al. (2019). American College of Sports Medicine Roundtable Report on physical activity, sedentary behavior, and cancer prevention and control. Medicine and Science in Sports and Exercise; 51 (11): 2391-2402.
* Rock C, Doyle C, Demark-Wahnefried W, et al. (2012). Nutrition and physical activity guidelines for cancer survivors. CA: A Cancer Journal for Clinicians, 242-274, 62(4).
* Spei ME, Samoli E, Bravi F, et al. (2019). Physical activity in breast cancer survivors: A systematic review and meta-analysis on overall and breast cancer survival. Breast; 44:144-152.
* WHO guidelines on physical activity and sedentary behaviour. Geneva: World Health Organization; 2020. Licence: CC BY-NC-SA 3.0 IGO.