Universiteter og høyskolers oppgave er blant annet å sørge for at studenter som er gode i matematikk også blir flinke til å undervise i faget. 37 prosent av studentene strøk på nasjonal deleksamen i matematikk nylig. Kunnskapsministeren sier at strykprosenten er for høy. Leder for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), Terje Mørland, sier at resultatet taler for seg selv. Han mener resultatet er for dårlig og sier at universiteter og høgskoler har ansvaret for kvaliteten i utdannelsen og at «de må brette opp ermene og gjøre noe med det».

Tester matematikkfaglige kompetanse

Vi synes ikke strykprosenten på denne testen er det mest interessante. Det avgjørende er at testen hindrer at for svake studenter blir matematikklærere, det var da også derfor denne testordningen ble innført. Kunnskapsdepartementet var bekymret for at det ved noen læresteder var en for slepphendt godkjenningsordning av morgendagens mattelærer.

Deleksamenen tester for det første studentenes matematikkfaglige kompetanse i brøk, prosent og desimaltall. For det andre blir studentenes undervisningsfaglige kompetanse testet, det vi kaller matematikkdidaktikk og som omhandler læring og undervisning. En framtidig mattelærer skal nemlig ikke bare kunne matematikk; mattelæreren skal også kunne undervise på ulike klassetrinn og med ulike undervisningsmetoder, tilpasset elevenes nivå.

Brøkregning

Den nasjonale deleksamenen testet i mindre grad om studentene kunne utføre enkle regnestykker i brøkregning, det forutsettes at de behersker det. Derimot ble de i stor grad testet om de har forstått brøkbegrepet så godt at de kan tilrettelegge undervisning for læring. De skal for eksempel kunne vise hvordan et brøkregnestykke kan illustreres, forklare hvordan ulike regneregler virker og forklare hvorfor vi alltid kan multiplisere med den omvendte brøken når vi dividerer med brøk.

En annen oppgave handlet om brøken 3/5, der studentene ble bedt om å vise to ulike måter å resonnere seg fram til riktig svar blant fire svaralternativer. Det var altså ikke nok bare å kunne regne 3:5 = 0,60. For å bestå oppgaven, måtte studentene vise at de var i stand til å se en slik matematisk problemstilling også i et undervisningsperspektiv.

Lærerutdanningen i Norge har i praksis vært et tilnærmet åpent studium de siste årene. Dette har betydd at så godt som alle som har ønsket det har blitt tatt opp på studiet, bare de har hatt karakteren 3 i matematikk og norsk fra videregående skole. Karakterkravet i matematikk er økt til karakteren 4 fra studieåret 2016/2017. ## Liten matematisk forståelse

Erfaringene fra de senere års undervisning i lærerutdanningenes grunnkurs i matematikk er at mange studenter har liten matematisk forståelse fra tidligere skolegang. Et halvt års lærerutdanning i matte kan vanskelig kompensere for begrenset mattekompetanse gjennom minimum 11 års skolegang. Alle skulle ønske det var annerledes, også studentene. De må i løpet av lærerutdanningens grunnkurs øke sin matematiske kompetanse og lære hvordan de kan tilrettelegge for at barna skal kunne lære matematikk. Studentene skal ikke bare kunne løse matematikkoppgaver på én måte. De må også ha tanker om hvordan de kan tilrettelegge for at barna skal kunne lære matematikk. Siden elevene lærer på ulike måter, må studentene kunne resonnere på alternative måter for å kunne gi elever med ulike forutsetninger en god undervisning.

Resultatet fra den omtalte deleksamenen viser at mange studenter mangler en dypere forståelse av brøk, prosent og desimaltall. Noen studenter sliter også med å formulere seg så presist og entydig som en lærer bør kunne.

Det utdannes stadig dyktige mattemalærer, men også i framtiden vil det være studenter som ikke klarer kravene, selv etter iherdig innsats.

Ved UiA legger vi vekt både på ren mattetrening og øvelser i å undersøke, forklare og bruke ulike læringsmetoder for å formidle matematikk. Vi gir også tilbud om ekstrahjelp til studenter som ønsker det. I år arrangerer vi også obligatoriske forkurs i matematikk for studenter som ikke har oppnådd karakteren 4.

Vi vil fortsatt gjøre alt vi kan for å hjelpe alle studentene til å heve sin matematikk-kompetanse slik at de kan gi barna en god matematikkundervisning. Vi håper studentene selv i økende grad benytter seg av alle tilgjengelige tilbud. Barna fortjener gode og motiverte matematikklærere, og faglærerne ved UiA ønsker å bidra til å utdanne dem. Også i framtiden vil det dukke opp en Zlatan, men de fleste må nøye seg med å spille fotball i lavere divisjoner. Det utdannes stadig dyktige mattemalærer, men også i framtiden vil det være studenter som ikke klarer kravene, selv etter iherdig innsats.