«Etter deg» er oppfølgeren til bestselgeren «Et helt, halvt år». Vi treffer igjen Louisa Clark 18 måneder etter at Will Traynor valgte å avslutte livet sitt.— Du gav meg ikke noe jævla liv, gjorde du vel? Ikke egentlig. Du bare ødela det livet jeg hadde, sier hun til seg selv.
Sorgen er fremdeles ufattelig lammende, øredøvende, og altoppslukende. Så treffer Louisa Will Traynors ukjente datter som har sine egne problemer. Og sammen, finner de sakte men sikkert, veien tilbake til livet.
Jojo Moyes skriver uendelig vakkert om det vondeste av det vonde. Men det blir ikke for mørkt, for flere ganger underveis beskriver hun morsomme hverdagssituasjoner som gjør at man ler høyt innimellom de triste sidene. Det er familiemedlemmer som kan irritere og overraske. Venner og kolleger som sier de mest upassende ting. Akkurat som livet kan være - selv om man sørger.
Moyes fortjente all skryt hun fikk for «Et helt, halvt år». Det er rett og slett sjelden man leser så gode bøker. «Etter deg» er god, men ikke like god. Moyes fortsetter i samme varme forfatterstil, men mens «Et helt, halvt år» ble så spesiell på grunn av en unik historie, mangler den gode historien som driver leseren videre i «Etter deg».
Det skjer absolutt mye med Louisa i denne boken, og det er flere actionfilm-inspirerte scener. Dessverre er ikke disse scenene særlig troverdige. Det mangler forklaringer og troverdige reaksjoner. Moyes er derimot på sitt absolutt beste når hun beskriver sorgen, og hvor lang tid det tar endelig å klare å leve med savnet etter den som er borte. Problemet er bare det at et disse utbroderingene til tider blir både for lange og for like.
Likevel er dette absolutt en leseverdig roman om den store sorgen, livet etterpå, og gleden man kjenner når man endelig kan tillate seg selv å være lykkelig igjen. Inn under pleddet, og fram med Kleenexen!