Tatt av spåkvinnen

Det er noe med tallet åtte. Jeg vet ikke om det er åtte dager eller åtte uker. Men jeg ser tallet åtte. Og jeg ser at du skal dø snart.

«Kristin» sitter overfor spåkonen «Beate» i en slitt, svart skinnsofa i Beates stue. På skjenken står et fuglebur med skvatrende fugler. Det er levende lys på bordet. Hun ser at strieveggene kunne trengt et malingsstrøk. Luften er innestengt. Hjertet dunker.

Kristin svarer ikke. Hun ser spørrende på kvinnen. Som etter noen lange, tause minutter kommer med et varmt smil.

- Åndene har fortalt meg at du skulle komme. Det var din tur nå, du er heldig.

Mens de sitter der, noterer Beate flittig i en notatblokk. Symboler, ord og tegn. Og tallet åtte.Slik husker Kristin møtet med Beate denne grå novemberdagen i 2009. Det er andre gang hun oppsøker henne. Første gang var tre år tidligere. Da var det mest av nysgjerrighet, etter at en venninne hadde fortalt om den spennende damen som bodde i nabokommunen. Hun kunne se inn i fremtiden.

Kristin var åpen for at noen mennesker kunne ha spesielle evner. Så hvorfor ikke se om hun kunne få noen gode råd? tenkte hun den gangen i 2006. Og i løpet av timen ble hun overrasket over kvinnen som kunne fortelle henne flere konkrete ting om både hennes og mannens liv. Ting hun ikke kunne ha googlet seg frem til.

Nysgjerrig

Når hun nå er tilbake tre år senere, er det fordi hun lurer på om kvinnen har noe klokt å si om fremtiden. Hun er i en sårbar periode. Hun har måttet slutte i jobben som lærer etter en ulykke. Hun strever med å gå ned i vekt. Og året før ble hun rammet av livstruende blodpropp i begge lungene.

Tanken på en brå død er ikke helt fremmed. Derfor gjør Beates brutale dødsdom henne livredd. Og den strenge, til tider hissige, tonen fra kvinnen gjør henne lydhør.

Budskapet var tydelig: Åndene ville redde livet hennes dersom hun lyttet til dem. Gjorde hun det ikke, ville hun dø.

Gjennom den to timer lange seansen presenterer Beate hvordan Kristin skal forhindre sin egen død. Det innebærer et tre måneders program. Kristin skal lytte til åndene gjennom Beate. De skal gå turer sammen. Hun skal slanke seg, og de skal møte mennesker som skal lære Kristin om livet. Det er i første omgang snakk om å kjøpe slankepulver og mosjonere. Så skal de ta det derfra. Slik husker Kristin at Beate la det frem for henne.

Samtalen hadde dreiet fra en mulig død til pulver og turer i frisk luft. Kristin var så lettet over skiftet at hun ble litt glad for denne fremmede kvinnen som nå tilbød seg å fungere som en blanding av coach, mentor og personlig trener for henne.

Det var en grov feilvurdering. Halvannet år senere skal Kristin komme til å bryte med barn og barnebarn og be om skilsmisse fra mannen. Dette måtte hun gjøre for å redde sitt eget og andres liv.

Hjernevask

Hvorfor lar noen et fremmed menneske slippe så lett til? Hvem lar seg manipulere til å følge et annet menneskes råd blindt?

Psykolog og advokat Grethe Nordhelle har sett det igjen og igjen. Hun har skrevet boken Manipulasjon. Forståelse og håndtering og har hatt en rekke klienter som er blitt forledet til å tro på — og gjøre - utrolige ting. Flere nettopp i møte med såkalte behandlere.

Hun forteller at manipulatorer har et fast mønster. De lyver og spiller på emosjoner. De «bedøver» offeret med smøring, smiger, skyldfølelse, dårlig samvittighet, provokasjoner eller skremsler. Den emosjonelle bedøvelsen gjør at offeret ikke analyserer og forstå hva de utsettes for.

- De som blir ofre har selv fortalt om sine svakheter, eller blitt observert av manipulatoren, som finner noen å spille på. Noe de ønsker seg, noe de lengter etter eller frykter, og som gjør dem til et lett emosjonelt bytte. Har en manipulator skremt deg så du blir redd, da griper du det du får. Og de tilbyr deg løsningen, det sanne, forklarer Nordhelle.

- Kan hvem som helst bli offer for dette?

- I utgangspunktet, ja. Men du må være tillitsfull, følelsesstyrt og selv fortelle om svakhetene dine. Og jo større behov du har, jo mer ønsker du å tro på at den som tilbyr hjelp, faktisk gir deg det.

Ifølge Nordhelle, er spørsmålet hvor lang tid det tar å våkne.

- Du rekker knapt å tenke, for manipulatoren handler raskt, før den emosjonelle bedøvelsen går ut. Noen oppdager raskt at de blir manipulert, andre kan være manipulert i årevis uten å være klar over det. Det gjelder derfor å bremse farten, tenke selv når vi blir emosjonelt berørt. Vi må også være varsomme med å utlevere våre svake sider til mennesker vi ikke kjenner og ikke vet om vi kan ha tillit til.

«Jeg kan lese tankene dine»

Kristin forteller at hun knapt hadde rukket hjem etter møtet hjemme hos Beate da telefonen ringte første gang. Det var Beate, og nå var tonen en annen. Hun var streng, nærmest sint. Åndene kunne lese tankene til Kristin, og nå hadde hun nettopp tenkt noe som var feil, fikk hun beskjed om.

Kristin måtte ikke tvile, og hun måtte ikke tro at noe var tilfeldig. Åndene var over alt, de visste alt. Også det som foregikk i tankene hennes og i underbevisstheten.

«Fra nå av er det opprettet en direkte linje mellom ditt og mitt hode», skal Beate ha sagt.

For Kristin ble det etter hvert vanskelig å skille sine egne tanker fra Beates stemme. Hun var nemlig på tråden i timevis av gangen. Gjerne flere ganger om dagen. Ifølge Kristin, var det stort sett monologer fra Beate. Hun forklarte at hun satt i åndenes høyeste råd og mottok direkte beskjeder fra dem. Rådet kunne se alt, det som foregikk i nåtid, men også det som skulle hende.

Beate kunne plutselig kommandere henne hjem til seg slik at hun kunne «heale» henne. Healingen besto i å fortelle Kristin hva åndene hadde sagt om henne og gi henne beskjed om hvordan hun skulle forholde seg til familie og venner.

- Du må for all del ikke tro at de liker deg. Du er en plage for dem. De er kun ute etter arv og penger, skal Beate ha sagt.

En gang dro de til en gravlund. Beate stoppet ved en fersk grav der det sto «Farvel, kjære mor» på et kransbånd.- Ta det som en advarsel, skal Kristin ha fått beskjed om. - Slik ender det.

Kontakten ble tettere, og Beate bestemmer plutselig at de må reise sammen for å lære noe om livet. Det ble turer til Kiel, Lofoten, Roma, Jordan og Tyrkia.

Alltid var Beate med. Alltid betalte Kristin.

Nordmenn på verdenstoppen

Det hele startet altså da Kristin kontaktet en såkalt spåkone. Hun kunne like gjerne kalt seg klarsynt, medium, synsk, healer eller clairvoyant.

Ingen vet hvor mange som tilbyr denne typen tjenester, som strekker seg fra kontakt med avdøde til alle former for alternativ terapi og mer eller mindre spektakulære varianter av selvutvikling. Det foregår helt utenfor offentlig kontroll og tilsyn og utgjør et stort og uoversiktlig marked.

Stipendiat Magrethe Løøv ved Universitetet i Bergen er ikke i tvil om at TV-serier som Åndenes makt og Fornemmelse for mord har bidratt til sterkt økende interesse for feltet. Hun viser til at nærmere 100.000 mennesker, ifølge bransjen selv, besøker ulike alternativmesser årlig. For øvrig er Alternativmessen på Lillestrøm, Skandinavias største.

- Jeg mener nordmenn ligger på verdenstoppen når det gjelder oppslutning om nyåndelighet og bruk av alternative terapier, sier Løøv.

Hun forklarer det både med en reaksjon på et sekulært samfunn og, ikke minst, at vi er rike og kan bruke tid og penger på selvutvikling.

- Slikt ligger jo aller øverst i behovspyramiden, sier hun, og minner om at bruk av slike tjenester skjer på eget ansvar. Samtidig anslår hun at 98 prosent av aktørene hun har møtt, handler i god tro. Selv om de gjerne kan ha en høyst alternativ virkelighetsoppfatning.

Bertil Berg-Olsen i Alternativopplysningen kjenner det alternative miljøet godt og bekrefter at det er uoversiktlig.

-  Det er et villnis av tilbud. Alt fra telefontjenester og fjernhealing til konsultasjoner ansikt til ansikt, sier han og anslår at mellom 1000 og 1200 personer opererer på «klarsynt-markedet».

Han understreker at hvem som helst kan tilby disse tjenestene, som i utgangspunktet ikke har noe med alternativ behandling å gjøre.

Margrethe Løøv mener derimot det er vanskelig å skille rent kroppslig behandling fra det mer åndelige og spirituelle.

- Ofte overlapper de to tingene hverandre, og svært mange behandlere har et verdensbilde veldig langt unna det som er mainstream.

Ikke bare tilfeldigheter

Kristin reagerte ikke på Beates verdensbilde. Frykten for det som kunne skje, overskygget alt. Etter noen måneder med intense samtaler og møter hos Beate, var hun overbevist.

Slankepulveret og de lange gåturene gjorde sitt. Vekten raste, og Kristin følte seg vellykket.

Hun var lykkelig gift med Erik og hadde to voksne barn fra et tidligere ekteskap. De var en nær familie, de var på hytteturer og så hverandre både i uken og til søndagsmiddager.

Familien merket at Kristin begynte å forandre seg. I begynnelsen virket det positivt. Hun reiste mer, gikk turer og snakket oppglødd om sitt nye bekjentskap. De var klar over at Kristin hadde oppsøkt Beate fordi hun kunne spå, og selv om de var skeptiske, unte de henne denne nye gnisten hun så ut til å ha fått.

Men etter hvert begynte Kristin å avlyse avtaler. Det passet ikke at barnebarna kom. Hun dukket ikke opp til den avtalte familiemiddagen. Hun uteble fra den årlige lutefiskmiddagen med venner, uten å gi beskjed.

Isolert

Så begynte personligheten å forandre seg. Hun ble fiendtlig og aggressiv, spesielt mot datteren og sviger— sønnen. «Bærumssnobber», kalte hun dem. Mente de bare var opptatt av penger. Svigersønnen hadde psykopatiske trekk, påsto hun.

- Du må sjokke ut hodene på dem, var beskjeden hun fikk av Beate, slik Kristin husker det.

«Sjokkene» var å være uforutsigbar. Ikke dukke opp, gjøre ting som man aldri ville ventet av henne. Være brå og distansert. Pakke kofferten og bli borte i dager uten å si hvor hun dro. Det skulle blidgjøre åndene og vise dem at hun var lydig. Og det skulle vise åndene at hun tok dem på alvor.

Til slutt brøt hun all kontakt med datteren.

Mannen Erik konfronterer henne med den endrede oppførselen og påstandene hun kommer med. Men Kristin reagerer med et veldig sinne, og han lar det ligge.

Uten at noen visste det, overførte Kristin store beløp til Beate. En konsultasjon kostet først 300 kroner. Men Kristin ga mer. Hun opplevde Beate som krevende og truende dersom hun ikke gjorde det. Etter fire uker hadde hun overført mer enn 100.000 kroner til henne. Pengeoverføringene var, ifølge Kristin, beviset på at hun var lojal.

- Du er så glad i meg du, at du selger hytta hvis du vet at jeg trenger penger, husker Kristin at Beate sa.

Kristin var langt fra den eneste Beate hadde makt over. A-magasinet har vært i kontakt med flere som har hatt lignende erfaringer med kvinnen som har operert over flere år i flere byer i Norge, men hovedsakelig i Oslo og Bærum. (Se egen sak)

A-magasinet sitter også på informasjon om at politiet har gått gjennom overføringer til kvinnens konto over en toårsperiode. Den inkluderer mer enn 60 navn på personer som tilsammen har overført mer enn 1,6 millioner kroner til Beates konto. Et titall av dem har overført større beløp.

«Står det en spade utenfor huset ditt?»

Det var frykten for at noe skulle skje med barna og barnebarna som virket sterkest på Kristin.

- Etter hvert sto det ikke bare om mitt liv. Nå ble jeg fortalt at datteren min ville ble innlagt på psykiatrisk sykehus. Barna hennes ville dø i en trafikkulykke. Åndene så det klart og tydelig. Og det var bare jeg som kunne redde dem, forteller Kristin.

Hun trodde på det.

Hvordan kunne det gå så langt? Vel, det skulle gå lenger.

Det er gått ett og et halvt år siden de møttes den første novemberdagen i 2009. Kristin har sluttet å stille spørsmål. Hun gjør som hun blir fortalt.

En vårdag ringer Beate.

- Det er Erik som vil deg vondt. Står det en spade utenfor huset ditt?

- Nei, men en snømåke, svarer Kristin.

- Da er det den, sier Beate, før hun beskriver hva som vil skje. Hun ser at Kristin vil bli slått med snømåken når ektemannen kommer hjem.

- Jeg ser at du blør i hele ansiktet. Du er så skadet.

Beskjeden er klar. Hun må pakke kofferten og komme seg bort, og det fort.

Hun pakker kofferten og skriver en lapp som hun legger på kjøkkenbenken: «Jeg kommer aldri tilbake. Gjør ditt for å avslutte dette på en verdig måte. Jeg vil at du fjerner dine ting og forlater huset. Snarest. Så får jeg fjerne mitt».

Ektemannen er på vei til Alta for sin årlige skitur med kamerater. Når han skrur på mobilen på flyplassen ligger en melding fra Kristin i innboksen:

«Hei! Jeg vil skilles. Jeg mener alvor nå. (...) Du får brev fra advokat. Ta ut dine ting, så skal jeg ta mine etterpå. Vil ikke se deg. Alt er over. Kristin»

Han svarer med en gang: «Dette kom som lyn fra klar himmel. Er i Alta nå, men avbryter og drar hjem nå. Er i sjokk. Elsker deg.»

Har overført 1 million kroner

Da Erik kommer hjem, er ikke Kristin der. Han finner lappen på kjøkkenbenken. Hun svarer ikke på de fortvilede meldingene han sender og tar ikke telefonen når han ringer.

Erik mistenker at kona kan være hos Beate og drar hjem til henne. Han ser dem sammen på terrassen og går mot dem, men får streng beskjed om å holde seg unna.

- Du er psykopat, roper Kristin.

Erik er høyt utdannet. Glad i å lese. Rolig og lavmælt. Han har vært bekymret for kona lenge.

Nå kjenner han henne ikke igjen.

Kristin bor i et lite rom i leiligheten til Beate i noen dager, deretter reiser de til Tyrkia på Kristins regning. Hun slår av telefonen og gjør seg utilgjengelig. Ingen vet hvor hun befinner seg.

Men hjemme samler familien seg. Datteren, sviger- sønnen, sønnen med samboer og Erik har vært redde for å snakke for mye sammen om problemene med moren. De har vært redde for å bekrefte hennes anklager om at de konspirerer mot henne. Men nå diskuterer de krisen i fellesskap. I dag bebreider de seg selv for at de ikke gjorde det før.

Datteren hadde lett etter medisinske årsaker til den drastiske endringen hos moren. Kunne det være hormoner, hjerneskade etter den tidligere ulykken? Hjernesvulst? Bivirkninger av så store mengder slankemidler? Hun snakket med venner og kjente som er leger og professorer. Leste faglitteratur.

De tar kontakt med psykologer og eksperter og kan krysse av på hvert eneste punkt som kjennetegner hjernevask og tankekontroll.

Først da forstår de at årsaken til forandringene hos moren kan skyldes manipulering.

Samtidig begynner Erik å gå gjennom konas private papirer. Han finner bankutskrifter som viser at Kristin har overført over 1 million kroner til Beate det siste halvannet året.

Familien har forstått hva som knebler Kristin. Det er en lettelse. Men samtidig er de redde. Forskning viser nemlig at det ikke er mulig å hente tilbake alle som havnet under tankekontroll.

Hvordan komme ut av det?

Nå begynner den vanskelige oppgaven for barna og ektemannen.

- Å snu en person som er hjernevasket, er som å få noen ut av en forelskelse. Ytre press eller argumenter virker ikke når du er emosjonell, sier psykolog Kjell Totland. Han har jobbet mye med mennesker som har vært utsatt for tankekontroll i religiøse miljøer og bekrefter at det kan være svært krevende å hjelpe dem.

Å få personen til å begynne å reflektere selv, gjennom åpne spørsmål, som «er du egentlig fornøyd, hva har dette gitt deg, hva tenker du selv», kan derimot få noe til å skje.

- Offeret må selv innse at hun har mistet mye av livet sitt og begynne å ønske seg tilbake til sitt egentlige jeg. Pårørende og venner kan bare sørge for å være tilgjengelige og vise at de er glad i personen, sier Totland.

Han understreker at også tiden etterpå kan bli svært krevende for dem som bryter ut.

- De kan sitte igjen med skamfølelse over å ha latt seg lure, tvil og frykt. Det beste de kan gjøre, er å snakke med andre som har opplevd det samme og innse at de ikke er alene.

«Lenger ned synker jeg ikke»

Mens familien til Kristin leverer en fyldig bekymringsmelding til politiet, befinner hun seg i Tyrkia med Beate.

Det er slutten av april og varmt som en god norsk sommer. Men Kristin soler seg ikke. Hun bader ikke i bassenget. Hun sitter redd på hotellrommet. Senere forteller hun i politiavhør at hun er blitt utsatt for uprovosert vold av Beate.

- Jeg blir syk av deg, du sliter meg ut, skal Beate ha skreket.

- Hun truet meg også med at en tyrkisk kjæreste ville ta livet av meg om jeg ikke sluttet å plage henne, forteller Kristin.

Kristin har forlatt mann, barn og barnebarn. Gitt fra seg over en million kroner, og har gule og blå merker på rygg og skulder etter slag og spark. Nå truer Beate med at hun vil ringe sønnen hennes og be ham passe på at Kristin ald­ri får se barnebarna sine igjen.

- Til det er du for farlig, sier Beate.

- Lenger ned synker jeg ikke, tenker Kristin. Og bestemmer seg for å rømme.

Seks måneders fengsel

Det var ikke erkjennelsen av hjernevask eller bedrageri som fikk henne til å rive seg løs, men frykten for at den tyrkiske mannen faktisk ville ta livet av henne. Etter ett og et halvt år styrt av et annet menneske er ingenting lenger utenkelig. Livredd pakker hun kofferten, tar en taxi til flyplassen og første fly hjem.

Hun tar nølende kontakt med familien. Etter råd fra fagfolk nærmer de seg henne forsiktig, uten anklager.

De forteller at politiet vil åpne en undersøkelsessak på Beate, og at saken vil stå sterkere dersom Kristin anmelder.

Kristin er fortumlet og forvirret. Føler seg redd og tom på en gang. Hun lar det synke litt, men innser at det er riktig å anmelde.

Da saken går for retten to år senere, finner Asker og Bærum tingrett det bevist ut over enhver rimelig tvil at Bea­te har fremsatt spådommer om ulykker og død, om åndemakt og tankekontroll og nedsettende uttalelser om Kristin og hennes familie. De finner det også bevist at hun har utøvet vold mot Kristin ved flere anledninger. De dømmer Beate til 6 måneders fengsel for vold, manipulering og krenkelse av privatlivets fred.

Beate avviser anklagene og hevder de bare var venninner. Hun benekter at hun spådde Kristin og at hun har snakket om ånder. Hun anklager Kristin for å ha hatt en plan om å anlegge rettssak mot henne. Retten tror henne ikke og mener teorien virker konstruert.

Til tross for den store pengesummen Kristin har overført, tas det ikke ut tiltale for bedrageri og pengeutpressing. Årsaken er at politiet ikke klarer å bevise at det har foregått en straffbar utpressing. Det fremstår som at Kristin har lånt bort pengene frivillig, mot forsikringer om tilbakebetaling. I tillegg har Kristin, en måned før Tyrkia-turen, skrevet under på en erklæring om at pengene hun har satt inn på Beates konto, ikke trenger betales tilbake. I dag sier Kristin at hun måtte skrive under på erklæringen for å bevise sin lojalitet til Beate.

Retten understreker imidlertid i dommen at «det er klart ut fra bevisføringen at Beate til dels har hatt et økonomisk motiv med sin hensynsløse oppførsel overfor Kristin».

Skambelagt

Hvordan skal man forklare at man var i ferd med å ødelegge sitt eget og resten av familiens liv for et fremmed menneske? At man lot seg overgi til vanvittige konspirasjoner?

- Det går ikke an å forklare galskap, sier Kristin i dag.

Hun smiler matt der hun sitter hjemme i sin egen stue sammen med mannen og datteren og forteller historien til A-magasinet.

De gjør det ikke med lett hjerte, og ønsker å være anonyme fordi de ikke orker belastningen ved å dele noe så tabubelagt. Men de mener det er viktig å advare og opplyse.

- Jeg håper andre kan lære av min historie. Jeg isolerte meg fra de menneskene som betyr mest for meg. Vår familie har lært på den tyngste måten hvordan dette er et klassisk tegn på manipulasjon. Om andre opplever dette, bør alle varsellamper lyse, sier Kristin.

- Tror du at dette kan ramme hvem som helst? Eller var du selv spesielt åpen for manipulasjon?

- Det jeg har fått lære om dette fenomenet, er at det kan ramme nokså vilkårlig. Men jeg tror jeg lot meg ramme fordi jeg var i en sårbar situasjon. Like før jeg møtte Beate, var jeg blitt rammet av alvorlig sykdom, og så fikk hun meg til å frykte for det mest verdifulle jeg har: Barnas og barnebarnas liv.Det har tatt Kristin år, en sterk familie og god psykologhjelp å få tilbake troen på sine egne tanker.

Nå er hun og familien opptatt av at vanlige folk har lite kunnskap om hvordan hjernevask og tankekontroll fungerer.

Mannen Erik forteller at han de tyngste nettene etter at Kristin hadde bedt om skilsmisse og ingen visste hvor hun var, lå våken og tenkte på hvordan han kunne avslutte sitt eget liv.

- Jeg bebreider meg selv for at jeg ikke grep inn og forsto hva som foregikk tidligere, sier Erik. Han håper deres historie kan hjelpe andre i lignende situasjoner, spesielt pårørende, til å forstå hvordan de kan hjelpe noen ut av ekstreme og usunne overbevisninger.

For datteren og svigersønnen ble de grove anklagene fra moren en stor belastning, og bekymringen for henne var en daglig påkjenning.

- Det ble altoppslukende for oss. Når en mor som pleier å gi kjærlighet og omsorg, forandrer seg så fundamentalt, blir man fortvilet og redd, sier datteren i dag.

- Hvordan klarte dere å forsones igjen etter alle anklagene?

Datteren tenker seg om. Morens uforståelige oppførsel hadde fått en forklaring, men det krevde mye tid, tålmodighet og kjærlighet å bearbeide dette sammen.- All kunnskap forteller oss nå at mors tanker og være— måte var overtatt av en annen. Det var jo ikke henne.

Ikke redd for døden

Kristin er ikke lenger redd for tallet åtte. Åtte dager og åtte uker gikk uten noen tragedier. Nå er det gått mange år. Og ingen av profetiene er oppfylt. Datteren og svigersønnen har fremdeles et godt ekteskap. Barnebarna lever og har det bra. De er tilbake hos bestemor en gang i uken. Erik og Kristin har et like godt forhold som de hadde før. Ingen er lenger redd for å dø en brå og unaturlig død.

** A-magasinet har lest dommen og en rekke dokumenter knyttet til saken i denne historien. Der bekreftes historien, de to kvinnenes forhold og volden og manipulasjonen Kristin ble utsatt for. Detaljer og konkrete hendelser, for eksempel dialoger, er gjengitt av Kristin slik hun husker dem. Kristin er ikke hennes egentlige navn. Heller ikke spåkonens eller den øvrige familiens navn er ekte.

A-magasinet har vært i kontakt med den dømte kvinnen og har gitt henne hele manuset til gjennomlesning. Vi har spurt henne om hennes versjon av det som skjedde, og om hun fortsatt spår og tar imot kunder. Hun ønsker ikke å svare eller bidra ytterligere til saken, men sier at alt er løgn, også dommen og det som kom frem i rettssaken.

Retten dømte Beate til fengsel i seks måneder for vold, manipulering og krenkelse av privatlivets fred. Dommen er rettskraftig og kvinnen har sonet ferdig straffen.

- Jeg trodde jeg hadde møtt en engel

Kristin er slett ikke den eneste som har opplevd Beates metoder.

A-magasinet har snakket med flere som har hatt erfaringer med Beate. En av dem er «Anne», som nå er 38 år. Hun har møtt A-magasinet for å fortelle sin historie, men ønsker å være anonym.

Hun hadde store problemer i ekteskapet da hun tilfeldig ble kontaktet av Beate på byen. Hun opplevde at den fremmede kvinnen kunne fortelle henne nettopp dette, og nok annet fra privatlivet hennes til at hun takket ja da hun fikk tilbud om en spåtime.

I timen skal hun ha blitt overøst med vennlighet og fått høre at alt kom til å gå bra med henne.

- Jeg trodde jeg hadde møtt en engel, minnes kvinnen i dag, vel vitende om at «engelen» snart skulle vende seg mot henne.

Da hun og mannen havnet i konflikt om sønnen, forteller hun at Beate plutselig ringte og fortalte at åndene mente hun ikke hadde vært en god mor. Ifølge «Anne» forlangte hun 50.000 kroner. Ellers ville hun gå til barnevernet og støtte fars versjon.

- Jeg hadde sett hva hun var i stand til og ble livredd for å miste det kjæreste jeg hadde. Så jeg betalte. Da mente åndene plutselig at jeg var en god mor igjen.

Stadige trusler. Etter hvert skal truslene om hva som skulle skje med både henne, moren og sønnen, ha kommet stadig hyppigere. Den sterke, uredde kvinnen ble full av angst og våget knapt gå i butikken.

Da hun omsider anmeldte forholdet, kunne hun vise politiet overføringer til Beate på nærmere 100.000 kroner. Totalt tror hun det dreier seg om det dobbelte.

Politiet etterforsket saken, men mente det hadde gått for lang tid. Flere som hadde opplevd noe tilsvarende, orket ikke eller våget ikke å vitne.

I dag, flere år senere, har «Anne» det bra. Men noe inni henne er ødelagt. Tilliten.

- Jeg tror faktisk dette kan skje hvem som helst, så lenge de spiller på de riktige strengene - barna.

POLITIET: Anmeld dem!

Healerforbundet tror det er store mørketall for svindel i alternativbransjen. Blir du utsatt for manipulasjon og svindel, må du anmelde, oppfordrer politiet og bransjen selv.

Leder for operativ etterforskning hos Politiet i Asker og Bærum, Siv Jorde, vil ikke kommentere anklagene mot spåkonen utover det som fremkommer i dommen.

Men hun understreker at det er svært alvorlig å bli utsatt for manipulasjon, og oppfordrer dem som frykter at noen har havnet i en slik situasjon, til å kontakte politiet.

- Vi vet mye om dette og tar gjerne en samtale. Så kan vi sammen vurdere om det er noe å gå videre med, sier hun.

Også Bertil Berg-Olsen i Alternativopplysningen har anbefalt personer som har hatt negative opplevelser, å anmelde.

-  Vi har fått henvendelser fra folk om dette, og i noen tilfeller har vi anbefalt å anmelde. Man senker garden og blir sårbar. Men det er neppe flere skurker i denne bransjen enn i andre. Mange har både nytte og glede av å bruke en klarsynt, understreker han.

Stort grått felt. Leder i Det norske Healerforbundet, Ingunn Brattlid, sier alternativ behandling er et stort grått felt i Norge.

Mens de som vil bli medlemmer hos henne, blir grundig sjekket og må igjennom 50 timers etikk-kurs, opererer mange helt på siden av både kontroll og retningslinjer.

- Det er fortsatt mye rart der ute. Mange tilbyr sine tjenester fra stuen hjemme.

Brattlid har anbefalt å anmelde to saker der klienter har opplevd svindel, i de fire årene hun har vært leder. I tillegg har hun rådet klienter som har vært utsatt for manipulering, til å anmelde.

Hun er ikke i tvil om at mørketallene er betydelige

- Når behandleren ikke er medlem hos oss, kan vi ikke gjøre annet enn å be klientene deres kontakte Helsetilsynet. Men ikke alle våger å ta det videre. Det er skambelagt å bli lurt, sier hun.

Fører ikke tilsyn. Helsetilsynet fører bare tilsyn med autorisert helsepersonell.

- Mange tror at vi kontrollerer alternativ behandling, men slik er det ikke, konstaterer avdelingsdirektør Anne Myhr.

Tilsynet kan likevel begjære påtale i spesielt alvorlige tilfeller, en mulighet de har benyttet noen ganger de siste årene.