Den prisbelønnede journalisten og tidligere redaktøren Kjetil Stormark har markert seg som både reporter og kommentator etter at terrorangrepene rammet Norge 22. juli 2011, og han har utgitt en bok med en tidslinjeoversikt over hva som skjedde den dagen. Nå er han aktuell med Massemorderens private e-poster.
Historien bak er spennende, men er grundig beskrevet andre steder gjennom det siste året. Seks dager etter terrorangrepet kontaktet en gruppe hackere Stormark. De hadde stjålet innholdet i fire av terroristens e-postkontoer. Nå ville de ha Stormarks hjelp til å overlevere materialet til politiet. De fryktet selv å bli arrestert.Det strider egentlig mot journalistenes vanlige praksis å dele upublisert materiale med andre. Stormark skal ha all ære for å ha innsett alvoret i situasjonen, og han agerte mer som samfunnsborger enn som journalist da han gikk til politiet med de drøyt 7000 e-postene, som ble en del av etterforskningsmaterialet.
Han ventet også i fem måneder før han skrev saker på grunnlag av e-postene, for ikke å forstyrre etterforskningen. Om han kunne gjort det som fast ansatt i en redaksjon, er en spennende diskusjon å ta med redaktørstanden. Men det ble i alle fall flere artikler. Og nå foreligger altså en redigert samling e-poster og facebook-kommentarer i bokform.
Hva slags informasjonsverdi har disse tekstene?
Stormark minner om at det sentrale spørsmålet i rettssaken var om Anders Behring Breivik var strafferettslig tilregnelig eller ikke. Tekstene i denne boken viser med all mulig tydelighet at han planla angrepet nitidig og over en lang tidsperiode. Kommunikasjon med familiemedlemmer viser spor av empati. Slike forhold er viktige i lys av diskusjonen som gikk rundt rettssaken og de rettspsykiatriske rapportene.
Men nå foreligger dommen. Den er et betydelig mer sammenhengende og velbegrunnet dokument på disse punktene, og gir et mye bedre bilde av de samme spørsmålene som Stormark få frem her. Når boken utgis etter rettssaken, fremstår den som forvirrende. Den angir kun et lite utvalg av det store vellet med etterforskningsmateriale og bevis som til slutt fikk terroristen domfelt.
Jeg tror denne boken har meget begrenset appell hos norske lesere, men kanskje kan fortjene en plass blant en av mange kilder for fremtidige akademiske avhandlinger om det som skjedde.
Det er også vanskelig å vurdere språket i denne boken, siden det er mer Breiviks enn Stormarks tekster man leser. Dette er et bokprosjekt som ikke kan vurderes med terningkast.