Siden har 40-åringen kjempet for å få døtrene tilbake.
— Det er jo barna mine, hva annet skal jeg gjøre? sier Sadiq Abdullah Juma til Fædrelandsvennen.
Tirsdag ettermiddag holdt norsk-somalieren foredrag på Arkivet i Kristiansand, invitert av organisasjonen Batteriet Sør. Her fortalte han om døtrene som var 19 og 16 år da de forsvant fra hjemmet i Bærum i oktober 2013.
Dagen etter fikk familien en e-post der søstrene forklarte at de hadde reist for å hjelpe befolkningen i Syria. Sadiq Abdullah Juma mener de er med i terrororganisasjonen IS.
— Vil selv ut
Norsk-somalieren har risikert sitt eget liv for å forsøke å få jentene ut av Syria. Flere ganger har han selv vært i det krigsherjede landet. En gang ble han tatt til fange av IS, men klarte å rømme. En annen gang fikk han et kort møte med jentene sine - under streng bevoktning.
Faren sier jentene fortsatt skal være i live. Siste familien hørte fra dem var for noen uker siden.
— De har ringt og fortalt at de er villige til å komme ut, sier Sadiq Abdullah Juma.
Men IS tillater ikke uten videre at de drar, og faren ønsker ikke å røpe for mange detaljer om dem av hensyn til deres sikkerhet.
- Må styrke forebygging
Norsk-somalieren får stadig henvendelser fra fortvilte foreldre som ber om hjelp etter at sønnene deres er i ferd med å bli fremmedkrigere. Problemet er at mange ikke lar seg stoppe. Radikaliseringen er kommet for langt.
— De er hjernevasket til å ville dø, sier norsk-somalieren.
Sadiq Abdullah Juma mener ressursene som brukes på å styrke terrorberedskapen, er bortkastet. Poenget hans er at en ferdig utviklet terrorist kan skade mange mennesker uten at noen vil klare å stoppe ham.
I stedet må man styrke forebyggingen.
— Men vi kan ikke si at forebygging kun er politiets, skolens eller de frivillige organisasjonenes jobb. Nei, det er alles jobb, sier norsk-somalieren.
Faresignaler
Han sier døtrene på bare tre måneder endret seg fra å være vanlige muslimske jenter. Følgende signaler mener han bør få alarmklokkene til å ringe hos andre foreldre:
Isolerte seg. - Det første jeg merket var at de isolerte seg. Jentene mine pleide å være veldig sosiale og hadde mange venner, sier Sadiq Abdullah Juma.
Endret adferd. Døtrene begynte å bruke det heldekkende hodeplagget nikab.
Ble opptatt av haram. Det som er forbudt innen islam.
Karakterene stupte. - Før gråt de når de fikk en femmer på prøven, nå stupte karakterene til én. De var opptatt av helt andre ting enn skolearbeid, sier faren.
Sluttet å diskutere religion og godtok ting de tidligere hadde stilt spørsmålstegn ved.
Fikk et «hemmelig» prosjekt. Faren merket at jentene ble aggressive når han ville se hva de holdt på med på internett.
Ble veldig kjærlige. Tenåringsjentene sluttet å krangle med broren sin og gjorde alt foreldrene ba dem om. - Hver gang de kom og gikk fikk vi mange klemmer. De bedøvet oss med kjærlighet, sier Sadiq Abdullah Juma.