Siden har 40-åringen kjempet for å få døtrene tilbake.

— Det er jo barna mine, hva annet skal jeg gjøre? sier Sadiq Abdullah Juma til Fædrelandsvennen.

Tirsdag ettermiddag holdt norsk-somalieren foredrag på Arkivet i Kristiansand, invitert av organisasjonen Batteriet Sør. Her fortalte han om døtrene som var 19 og 16 år da de forsvant fra hjemmet i Bærum i oktober 2013.

Jentene var 19 og 16 år da de forlot Norge. Nå har de vært i Syria i over to år. Foto: Privat

Dagen etter fikk familien en e-post der søstrene forklarte at de hadde reist for å hjelpe befolkningen i Syria. Sadiq Abdullah Juma mener de er med i terrororganisasjonen IS.

— Vil selv ut

Norsk-somalieren har risikert sitt eget liv for å forsøke å få jentene ut av Syria. Flere ganger har han selv vært i det krigsherjede landet. En gang ble han tatt til fange av IS, men klarte å rømme. En annen gang fikk han et kort møte med jentene sine - under streng bevoktning.

Faren sier jentene fortsatt skal være i live. Siste familien hørte fra dem var for noen uker siden.

— De har ringt og fortalt at de er villige til å komme ut, sier Sadiq Abdullah Juma.

Men IS tillater ikke uten videre at de drar, og faren ønsker ikke å røpe for mange detaljer om dem av hensyn til deres sikkerhet.

- Må styrke forebygging

Norsk-somalieren får stadig henvendelser fra fortvilte foreldre som ber om hjelp etter at sønnene deres er i ferd med å bli fremmedkrigere. Problemet er at mange ikke lar seg stoppe. Radikaliseringen er kommet for langt.

— De er hjernevasket til å ville dø, sier norsk-somalieren.

Sadiq Abdullah Juma mener ressursene som brukes på å styrke terrorberedskapen, er bortkastet. Poenget hans er at en ferdig utviklet terrorist kan skade mange mennesker uten at noen vil klare å stoppe ham.

I stedet må man styrke forebyggingen.

— Men vi kan ikke si at forebygging kun er politiets, skolens eller de frivillige organisasjonenes jobb. Nei, det er alles jobb, sier norsk-somalieren.

Faresignaler

Han sier døtrene på bare tre måneder endret seg fra å være vanlige muslimske jenter. Følgende signaler mener han bør få alarmklokkene til å ringe hos andre foreldre:

  • Isolerte seg. - Det første jeg merket var at de isolerte seg. Jentene mine pleide å være veldig sosiale og hadde mange venner, sier Sadiq Abdullah Juma.

  • Endret adferd. Døtrene begynte å bruke det heldekkende hodeplagget nikab.

  • Ble opptatt av haram. Det som er forbudt innen islam.

  • Karakterene stupte. - Før gråt de når de fikk en femmer på prøven, nå stupte karakterene til én. De var opptatt av helt andre ting enn skolearbeid, sier faren.

  • Sluttet å diskutere religion og godtok ting de tidligere hadde stilt spørsmålstegn ved.

  • Fikk et «hemmelig» prosjekt. Faren merket at jentene ble aggressive når han ville se hva de holdt på med på internett.

  • Ble veldig kjærlige. Tenåringsjentene sluttet å krangle med broren sin og gjorde alt foreldrene ba dem om. - Hver gang de kom og gikk fikk vi mange klemmer. De bedøvet oss med kjærlighet, sier Sadiq Abdullah Juma.