GRØSSER
"The Boy"
USA 2015
Regi: William Brent Bell
Manus: Stacey Menear
Skuespillere: Lauren Cohan, Rupert Evans, Diana Hardcastle, James Russell
Musikk: Bear McCreary
Aldersgrense: 15 år
Amerikaneren Greta (spilt av dyktige Lauren Cohan fra «The Walking Dead«) kommer til en avsidesliggende engelsk herregård for å sitte langtidsbarnevakt. Haken er at lille Brahms viser seg å være en porselensdukke. Den virkelige gutten døde i en brann for mange år siden, og dukken har hjulpet foreldrene med å takle sorgen. Når så Greta og Brahms blir overlatt til seg selv, begynner foruroligende ting å skje. Det er nesten som om dukken lever.
«The Boy» lover i utgangspunktet ikke å være noe mer enn en opphopning av trette skrekkfilmklisjeer. I tillegg til den gotiske settingen og dukken med de døde øynene, får vi alt fra famling i mørke med stearinlys til innestenging på loft og oppdagelse av uhyggelige gamle fotoalbum. Til tross for alt dette, har filmen en hel del for seg.
Ikke minst er den rik på atmosfære. Med sitt sobre formspråk og avmålte tempo, minner «The Boy» mer om nyklassisistiske spøkelsesfilmer som «The Others» (2001) og «The Orphanage» (2007) enn de «found footage»-grøsserne og CGI-bonanzaene vi vanligvis blir falbudt. Her kommer uhyggen i form av gys snarere enn sjokk. Og det føles forfriskende nok til at vi kan tilgi både klisjeene og en nesten «slasher»-aktig finale.
Terningkast 4
Anmeldt av Roy Søbstad
Sjarmerende skihopper
"Eddie the Eagle"
USA 2016
Komedie
Regi: Dexter Fletcher
Manus: Simon Kelton, Sean Macaulay
Skuespillere: Taron Egerton, Hugh Jackman, Rune Temte, Mads Sjøgård Pettersen, Christopher Walken
Aldersgrense: Tillatt for alle
Igjen lanseres en film basert på en sann historie som tar seg store kunstneriske friheter, både når det gjelder hendelser og karakterer. «Eddie the Eagle» forteller historien om livet til skihopperen Michael Edwards (Taron Egerton), bedre kjent som Eddie the Eagle, men filmen må ses mer som en komedie enn en biografi.
Helt fra Eddie var en liten gutt har han hatt én eneste drøm – å delta i OL. Egentlig et hvilket som helst OL, men han lander på vinter-OL. Men selv om han blir ganske god i alpint etter hvert, kommer han ikke med på det britiske laget. Eddie er imidlertid ustoppelig i sin drømmesøken, og alpint er ikke den eneste vinteridretten. Skihopp blir veien til berømmelse og OL i Calgary i 1988, han må bare lære seg det først. Heldigvis møter han Bronson Peary (Hugh Jackman).
Filmen er sjarmerende med noen morsomme øyeblikk, men uten de helt store latterkulene. Enkelte av karakterene er stereotypiske klisjéer og trekker ned helhetsinntrykket, som fremstillingen av det norske hopplaget. Likevel har filmen nok sjarm og «feel good»-stemning til at den blir severdig, og den får frem både Baron Pierre de Coubertin (grunnleggeren av de moderne olympiske leker) og Eddie the Eagles tilnærming til sport: «Det viktigste er ikke å vinne, men å delta».
Terningkast 4
Anmeldt av Cathrine Sordal
Blant cowboys og islamister
DRAMA
"Min datter, min søster"
Frankrike 2015
Originaltittel: Les Cowboys
Regi: Thomas Bidegain
Manus: Noé Debré, Thomas Bidegain
Skuespillere: François Damiens, Finnegan Oldfield, Agathe Dronne, Ellora Torchia, John C. Reilly, Antonia Campbell-Hughes
Musikk: Raphael Haroche
Aldersgrense: 12 år
Når tenåringsdatteren hans rømmer sammen med sin muslimske kjæreste, tar franske Alain saken i egne hender. I årevis følger han sporene fra by til by og land til land, men oppnår ikke annet enn å kjøre livet sitt i grøften. Til sist er det sønnen som må fullføre etterforskningen.
Paralleller er for lengst blitt trukket mellom "Min datter, min søster" – som har originaltittelen "Les Cowboys" – og John Fords westernklassiker "The Searchers" (1956). I den leter John Wayne etter en niese som er blitt bortført av indianere. Han er, akkurat som Alain, redd for at jenta skal bli "en av dem". Filmenes likheter understrekes av at Alain og familien hans tilhører et miljø hvor man kler seg opp som cowboys og dyrker alt som er amerikansk.
Vil man gjøre seg vrang, kan man også kalle dette for en lavintensitetsvariant av "Taken". Men når han først tar opp så til de grader betent tematikk – kulturkollisjoner, radikalisering, terror – ønsker regidebutant Thomas Bidegain (som skrev manus til fjorårets Gullpalme-vinner "Dheepan") åpenbart noe mer enn bare å underholde. Akkurat hva han vil si, forblir likevel uklart. "Min datter, min søster" er pen å se på, til tider gripende og ikke så lite frustrerende.
Terningkast 3
Anmeldt av Roy Søbstad
Kunstig og kjedelig
"Gods of Egypt"
USA 2016
Action/eventyr
Regi: Alex Proyas
Manus: Alex Proyas, Burk Sharpless, Matt Sazama
Skuespillere: Nikolaj Coster-Waldau, Gerard Butler, Brenton Thwaites, Geoffrey Rush, Elodie Yung, Chadwick Boseman, Rufus Sewell
Aldersgrense: 9 år
«Gods of Egypt» er basert på klassisk egyptisk mytologi, og handler om da Set (Gerard Butler) dreper sin bror Osiris (Bryan Brown), begge sønner av solguden Ra (Geoffrey Rush), for å ta over tronen som konge for hele Egypt. Osiris holder på å gi fra seg tronen til sin sønn Horus (Nikolaj Coster-Waldau), og det har ikke Set tenkt å finne seg i.
Set ble satt til å være konge over ørkenen av sin far, og han har alltid følt seg ensom og forvist. Med sjalusi og bitterhet i hjertet svinger han derfor sverdet mot alle som trosser ham. Den smarte og modige tyven Bek (Brenton Thwaites), er den eneste som kanskje kan klare å stoppe den mørke guden. Filmen byr på fabelaktige skuespillere som Geoffrey Rush, Gerard Butler og Rufus Sewell, men de klarer dessverre ikke å redde filmen. Det blir rett og slett bare for mye av alt.
Historien og persongalleriet overskygges av spesialeffekter og datamaskinskapte bildeframstillinger (CGI). Spesialeffekter og CGI fungerer bra hvis det er med på å løfte det visuelle uttrykket, som i «300»-filmene, men i «Gods of Egypt» er det visuelle uttrykket mer kunstig enn spektakulært.
Filmen klarer heller ikke å måle seg med actioneventyr som «Prince of Persia», eller «The Mummy»-filmene når det gjelder humor og underholdningsverdi.
Terningkast 2
Anmeldt av Cathrine Sordal
Den franske versjonen
THRILLER
"Den franske forbindelsen"
Frankrike 2014
Originaltittel: La French
Regi: Cedric Jimenez
Manus: Audrey Diwan, Cedric Jimenez
Skuespillere: Jean Dujardin, Gilles Lellouche, Celine Sallette, Melanie Doutey, Benoît Magimel, Guillaume Gouix, Bruno Todeschini, Moussa Maaskri, Cyril Lecomte, Bernard Blancan, Gérard Meylan, Eric Fraticelli, Féodor Atkine
Musikk: Guillaume Roussel
Aldersgrense: 15 år
The French Connection var det man kalte smuglerruten som på 1960— og 70-tallet ble brukt til å føre store mengder heroin fra Tyrkia til USA via Marseilles. Den amerikanske siden av denne historien ble fortalt i William Friedkins klassiker "Brennpunkt New York" allerede i 1971. "Den franske forbindelsen" er franskmennenes versjon.
Tidsepoken kan vanskelig ha sett kulere ut den gang det begav seg. Aldri har kinnskjegg vært barskere, skinnjakker trangere eller skjortebryst mer oppkneppede enn her. Det er så man kan kjenne lukten av Gitanes og after shave. Kamera henger vekselvis over skulderen til den nidkjære dommeren Michel (Jean Dujardin fra "The Artist") og den hensynsløse narkobaronen Zampa (Gilles Lellouche). Informasjonen kommer tett som i en av Scorseses gangsterfilmer, og volden rammer like brått og kvalmende.
Og det blir etter hvert mye av det gode. "Den franske forbindelsen" er lang, labyrintisk og langt fra enkel å følge. Filmen hadde neppe hatt vondt av en ekstra runde på klippebordet, for å si det sånn. Og selv om den er aldri så velspilt – og sammenligningen helt sikkert er urettferdig – tar man seg også i å savne den røffe sjarmen til Gene Hackman og Roy Scheider.
Terningkast 4
Anmeldt av Roy Søbstad