— Vi kom inn til byen Gorazde i Bosnia klokka ett på natta 26. april 1994. Vi møtte direktøren for sykehuset vi skulle evakuere. Han var rødsprengt i øynene og rasende. Han kalte oss for krigsforbrytere fordi vi ikke hadde kommet tidligere, sier Thomassen.
Kirurgen, som i dag jobber ved Sørlandet sykehus, hadde kort tid i forveien stilt seg til disposisjon for FN. I Gorazde møtte han og de 34 andre i den norske sanitetstroppen et grufullt syn.
— Sykehuset var bombet og skutt i stykker. Alle pasientene var flyttet ned i kjelleren. Kjøkken, kullkjeller og vaskerom - alle rom var tatt i bruk for å behandle de 250 pasientene som var der, minnes Thomassen.
Forsøkt bestukket
Oppdraget til den norske sanitetstroppen var å gi øyeblikkelig hjelp samtidig som pasientene skulle evakueres ut av Gorazde. Forholdene var vanskelige med militære trefninger og snikskyttere som opererte i området.
— Alle ville ut så fort som mulig. Vi ble forsøkt bestukket. Det ble foretatt medisinske vurderinger av pasientene før vi prioriterte evakueringen.
De håpløse
Pasientene ble delt opp i fire kategorier: De som det hastet med, de som kunne vente, de som må vente fordi skadene ikke er så alvorlige og den siste gruppen som brutalt ble kategorisert som håpløse.
— De var så hardt skadet at de neppe ville tåle en transport. Det som var sterkt å tenke på var hvor lenge de som var der hadde ventet og at det eneste de hadde hørt mens de ventet på hjelp var lyden av bombenedslag.
Det som i utgangspunktet skulle være en todagers jobb i Gorazde, ble til fire uker. Thomassen tilbrakte totalt seks måneder i Bosnia.
Krigskorset
Torsdag mottok oberstløytnant Kåre Emil Brændeland krigskorset for sin innsats som øverste befal under den norske operasjonen i Gorazde våren 1994. Thomassen var ikke klar over dette før han tilfeldigvis leste om det i Aftenposten forrige uke.
— Jeg ble veldig overrasket og veldig glad på våre vegne og veldig glad for at Brændeland understrekte at krigskorset er noe han mottar fordi vi var en tropp som fungerte, sier Thomassen.
Skyggeside
Kristiansands-legen er fornøyd med at den norske innsatsen i Gorazde blir anerkjent når Brændeland mottar krigskorset. Samtidig mener han det kunne vært på sin plass med en invitasjon til seremonien i Oslo.
— Det var ikke mer enn drøyt tretti stykker i denne troppen. Det hadde vært fint dersom vi hadde fått et forvarsel om seremonien, slik at vi kunne fått ordnet oss med fri fra jobb og deltatt.
Føler du at dere er litt glemt oppi det hele?
— Winston Churchill sa en gang at en medalje som deles ut har en side med glans og en med skygge. Jeg ser ikke bort fra at noen opplever at de sitter i skyggesiden. Derfor setter jeg ekstra pris på at Brændeland i alle intervjuer han har gitt i etterkant legger vekt på at dette var en laginnsats, sier Thomassen.
Må søke om medalje
Det deltok drøyt 30 nordmenn i FN-operasjonen i Gorazde. Oberstløytnant Kåre Emil Brændeland, som den gang var 21 år gammel, mottok krigskorset torsdag.
— Når det gjelder innsatsen i Gorazde og medaljer, så skal alle ha fått FN-medalje (UNPROFOR-medaljen). I tillegg har alle krav på Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner. Hvis man ikke allerede har fått denne medaljen, vil man få den hvis man søker, sier pressetalsmann Vegard Finberg i forsvarsdepartementet.
— Hva slags militær anerkjennelse får de andre som deltok i operasjonen?
— Når det gjelder stridsdekorasjoner og fortjenestedekorasjoner er forsvarssjefen og hans to dekorasjonsråd helt avhengig av innstillinger. Jeg synes det er viktig å fremheve at Kåre Emil Brændeland har vært tydelig på at han ser på medaljen han nå mottar som en anerkjennelse til alle som var med i Gorazde og Bosnia, sier Finberg.