Da elevene på musikkundervisningen ved kulturskolen i Engesland i den lille bygda Vegusdal trengte nytt konsertpiano, fikk Trond Erik Jaabæk en idé: Et spleiselag der alle i bygda kunne kjøpe tangenter på det nye pianoet.
Prisen per tangent var 250 kroner og da de startet var håpet å samle inn rundt 30.000 kroner. Slik gikk det ikke. Oppmerksomheten på sosiale medier ble så stor at det til slutt ble samlet inn over 100.000 kroner. Privatpersoner i bygda har kjøpt totalt 82 tangenter, mens lokale lag og foreninger har kjøpt 102. Pianoet ble oppgradert til flygel og på lørdag skal det innvies under en konsert på skolen, med tidligere Beat for Beat-pianist Gisle Børge Styve bak flygelet.
Ved julefeiringen så går vi ikke rundt julegranen, vi går rundt bensinpumpen.
Gulrot— Det startet med at det ble slutt på musikkundervisningen på skolen i Engesland, korpset sluttet å komme hit fra Birkeland på 17. mai og vi tenkte at vi måtte få i gang noe igjen. Det ble startet opp musikkundervisning i regi av kulturskolen, men pianoet var slitt og egnet seg ikke til konserter, så vi trengte et nytt. Da det løsnet på Facebook så fikk vi etter hvert inn nok penger til å kjøpe inn et flygel, forteller Jaabæk.
Flygelet skal ikke brukes i selve undervisningen, men være et konsertinstrument som musikkskoleelevene kan bruke under konserter, eller ved andre konserter i bygda.
— Jeg tenker at det er en fin gulrot for elevene at de får muligheten til å opptre på et skikkelig flygel. Så har vi invitert Gisle Børge Styve til å innvie det på lørdag. Vi ønsket nasjonale musikere som kunne skape litt oppmerksomhet, og kona mi har vokst opp sammen med ham så jeg bestemte meg for å prøve, forteller Jaabæk.
DugnadsbygdaFlygelkjøpet er imidlertid ikke første gangen at den lille bygda dypt inni Aust-Agders skoger samler seg til dugnad. Eierskap til lokalsamfunnet har en sterkt bokstavelig betydning i Vegusdal. Både nærbutikken og den lokale bensinpumpa eies nemlig av lokalbefolkningen, etter at begge i tur og orden har stått i fare for å forsvinne. Da biblioteket måtte legge ned ble det åpnet bokkafé i det gamle banklokalet.
I 2008 kortsluttet bensinpumpa i Engesland, og det var ikke midler tilgjengelig for å erstatte den. Dermed lå det an til at vegdølene måtte kjøre til nabobygda for å fylle tanken. Da ble det første aksjeselskapet dannet. Innbyggerne i Vegusdal fikk anledning til å kjøpe aksjer for 2500 kroner i Engesland Drivstoff AS, og det gjorde de og bensinpumpa pumper som aldri før.
Jaabæk, som er styreleder og daglig leder i pumpeselskapet, forteller at aksjekursen har steget siden selskapet ble dannet og at hver aksje i dag er verdt 3000 kroner. For de som er bosatt i byen spiller neppe én bensinpumpe noen stor rolle, men bensinpumpen i Engesland har en spesiell posisjon i lokalsamfunnet.
— Ved julefeiringen så går vi ikke rundt julegrana, vi går rundt bensinpumpa. Den er veldig viktig for bygda. Sammen med skolen og nærbutikken så utgjør den grunnsteinen i lokalsamfunnet. Hvis en av dem forsvinner vil det ha innvirkning på de andre og da frykter jeg at mange vil flytte til et annet sted, sier Jaabæk.
Slutten nær for nærbutikkenI 2013 var det nærbutikken som sto i fare for å legges ned. Med blodrøde tall i regnskapet for 2012 var slutten nær. Før jul samlet vegdølene seg igjen. Et nytt aksjeselskap ble dannet, og få dager senere var over 400.000 kroner i frisk kapital spyttet inn.
— Det var veldig nære på. Det gikk dårlig med driften, og det var ingen som ville ta over, men i bygda var det stor stemning for å redde nærbutikken. Så det ble innkalt til folkemøte. Dette var rett før jul, og møtet ble avholdt i bedehuset, så det var nesten en hallelujastemning der, forteller Wenche Fidje. Hun er styremedlem i Engesland Handelsbutikk AS.
I fjor tok det nederlandske paret Martijn og Caroline Huisman over driften av nærbutikken. For en dagligvarebutikk i ei bygd med drøye 500 innbyggere er marginene små.
— De har gjort en kjempejobb. De kjøper ikke inn noe de ikke vet de får solgt. Omsetningen er ikke høy, og da er det ekstra viktig å unngå svinn. Noe svinn er det alltid når det er snakk om ferskvarer, men de har god kontroll, sier Fidje, som mener at butikken er avgjørende for bygda.
— Bygdedyret eksisterer ikke
— Uten butikken tror jeg færre ville bosatt seg her. For skolen hadde det betydd at de hadde blitt nødt til å handle fra Iveland som hadde betydd økte transportkostnader. På sikt kan det medføre at vi ikke får beholde skolen. Folk benytter seg av nærbutikken, selv om de kanskje kunne handlet billigere et annet sted. Det viser at de som bor i Vegusdal bryr seg om nærbutikken, mener Fidje.
Ole Morten Vegusdal sitter i Birkenes kommunestyre for Venstre og er en av to vegdøler som representerer bygda der. Han mener at viljen til å brette opp ermene for lokalsamfunnet ikke nødvendigvis er særegent for Vegusdal, men heller representerer mentaliteten på bygda.
Jeg ser på det som et bygdefenomen. Man er innstilt på å klare seg selv og vet at ingenting kommer av seg selv.
Ole Morten Vegusdal
— Blir ikke skutt
— Jeg ser på det som et bygdefenomen. Man er innstilt på å klare seg selv og vet at ingenting kommer av seg selv. Spleiselagene som har reddet både butikken og bensinpumpa og som nå har bidratt til at musikkundervisningen får et nytt flygel, er nok imidlertid i overkant av det som er vanlig, mener han.
To av årsakene til den ekstra sterke dugnadsånden i bygda tror Vegusdal er innbyggernes sterke identitet til bygda, samt åpenheten for nye ideer.
— Ingebrigt Steen Jenssen snakket for noen år siden om at det å dyrke stammekulturen i bedrifter er med på å skape handlekraft, og jeg tror det samme gjelder i lokalsamfunnene. I tillegg så tror jeg at det bygdedyret som det ofte snakkes om ikke finnes her. Noen nei-stemmer er det jo, men folk får lov til å være gode og engasjerte og blir ikke skutt ned når de kommer med ideer. Så er det her, som alle steder, at noen er mer engasjerte enn andre.På nærbutikken møter vi Trond Olav Staalesen. Han og familien har selv aksjer i bensinpumpa og nærbutikken, og han opplever at engasjementet for å bevare bygda er stort.
— Det at folk får være med på eiersiden i bensinpumpa eller butikken er noe unikt. Jeg syns det er kjempeflott. Folk stiller opp og vil berge plassen sin, sier han.