— Jeg synes det er noe underlig at jeg som spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, og som arbeider innen nevro-rehabilitering ved Sørlandets sykehus Kristiansand, ikke får anledning til å rekvirere et medikament som i økende grad brukes av mine kolleger, skriver Rike i et brev til Helsedirektoratet. Hun er overlege i fysikalsk medisin og rehabilitering
Ritalin
I brevet søker hun om å få bruke Ritalin som medisin. Ritalin er mest kjent brukt overfor ADHD og narkolepsi (søvnsykdom). Men erfaring viser at sentralstimulerende medikamenter virker godt på såkalt «traumatisert hodeskade».
Pasienten Rike behandler har fått hjerneskade etter en kraftig smell i hodet. Mens hun tidligere var aktiv yrkeskvinne med mann og barn og utstrakt sosialt liv, er hun nå ute av yrkeslivet, og har knapt overskudd til mann og barn. Hun har slitt med problemer med å tenke, svimmelhet, hodesmerter og mest dominerende - uttalt trøtthet, skriver Rike i sin søknad til Helsedirektoratet.
Amfetamin
Men Ritalin, som er i slekt med amfetamin, gjør at hjernen konsentrerer seg bedre, ikke blir så fort trøtt og tenker bedre gitt i riktige doser.
— Jeg har brukt ritalin på 13 pasienter, men nå må jeg slutte, sier overlege ph.d Toril Skandsen ved Ntnu og St Olav i Trondheim. Hun forsker på hodeskader, og både hun og Rike opplever at Helsedirektoratet har strammet inn på muligheten for å bruke Ritalin til pasienter med hodeskader.Seniorrådgiver Erik Rødseth Bakke i Helsedirektoratet sier det ble gjort en regelendring fra 2014. Før den tid måtte hver enkelt lege søke for hver enkel pasient. Etter hvert ble antallet søknader så stort at det ble et byråkratisk problem både for fylkesmennene og direktoratet som skulle behandle dem.
Støtter
— Derfor har vi nå gitt generell foreskrivningsrett til fire spesialiteter: nevrologer, psykiatere, barneleger og barnepsykiatere, sier Rødseth Bakke. Ingen andre får lov til å gi Ritalin til pasienter
Fagdirektør Per Engstrand ved Sørlandet sykehus forstår ikke helt hva som har skjedd:
— Det virker som om Helsedirektoratet har strammet inn praksisen sin, de må ha en begrunnelse som jeg ikke er kjent med. Jeg kan ikke se at det at det er nye faglige kunnskaper som tilsier dette, sier Engstrand.
Han peker på at dette er behandling i gråsonen mellom anerkjent praksis og god forskning, altså ikke forskningsbasert men basert på dokumentert erfaring gjort i fagmiljøer som har behandlet enkeltpasienter.
— Utprøving på enkeltpasienter gjøres av leger med god kjennskap til sykdommen og behandlingen. Det er lang erfaring med bruk av selve medikamentet på andre pasientgrupper, inkludert mulige bivirkninger, peker Engstrand på.
Han mener legene utviser god legekunst ved å forsøke metoder som av og til kan hjelpe ved denne lidelsen, og de gjør det innenfor en forsvarlig ramme i forhold til mulige bieffekter.