Kvinnen hadde tre barn da hun for noen år siden ble gravid. Familien hadde en tung omsorgsbelastning i utgangspunktet.
Nyfødt med Downs syndrom
Kvinnen opplyste til legen ved Haukeland Universitetssjukehus at hun ville ta abort hvis ikke fosteret var friskt. Hun ble henvist til Kvinneklinikken for utredning og ble undersøkt.
Her ble hun orientert om at bare fostervannsprøve kunne utelukke kromosomfeil på det ufødte barnet. Prøven ble ikke tilbudt, og kvinnen fødte et barn med Downs syndrom.
I ettertid var sykehuset enig i at hun var utsatt for behandlingssvikt, fremgår det av dommen.
Moren søkte om pasientskadeerstatning, men vant ikke frem i Pasientskadenemnda.
Vant to ganger i retten
Hun har en angstlidelse med tilbakevendende depresjoner og setter den i sammenheng med den siste fødselen. Kvinnen brakte saken inn for rettsvesenet og vant både i tingretten og lagmannsretten.
Den la til grunn at lidelsen var «en følge av avslaget på fostervannsdiagnostikk kombinert med den derpå følgende usikkerhet rundt fosterets tilstand, og retraumatisering etter at det viste seg at datteren hadde Downs syndrom.»
Tre dommere sa nei
Staten anket saken inn for Høyesterett.
Spørsmålet var om en psykisk lidelse med så nær tilknytning til fødselen av et barn, hadde erstatningsrettslig vern, og om det i tilfelle var årsakssammenheng mellom behandlingssvikten og lidelsen.
Tre dommere konkluderte med at kvinnen ikke hadde krav på erstatning og frifant staten.
«Barnets eksistens er ikke en skade som er erstatningsrettslig vernet. Det er i denne sammenheng ikke grunnlag for å skille mellom fødsel av et friskt og et funksjonshemmet barn», mener flertallet.
To dommere sa ja
De konkluderer også med at det ikke er sammenheng mellom hennes lidelse og behandlingssvikten hun ble utsatt for på Haukeland. Hensynet til barnet må også stå sentralt. Det kan være en belastning for et barn å bli ansett som en skade, mener flertallet.
To dommere mente at det var sammenheng mellom behandlingssvikten og hennes lidelse. Kvinnen ba om å få fosteret undersøkt fordi hun og mannen kom til at de ikke ville makte belastningen med omsorg for et barn med nedsatt funksjonsevne.
— Ikke undergraving
De hadde allerede flere barn som trengte mye omsorg på grunn av skader. Mindretallet mener også det er vanskelig å se at erstatning kan være problematisk for barnet.
«Erstatning kan ikke sees som en undergraving av respekten for det fødte liv. Det er mors helseskade som erstattes», skriver mindretallet.
- Lang og tung prosess
— Det er en trøst for min klient at Høyesteretts dom er avsagt med knappest mulig margin, 3-2. Flertallet uttaler at rettskildene som staten har anført som klare i min klients disfavør ikke tar direkte standpunkt til om skader på mor har erstatningsrettslig vern, men endte med å konkludere med at de gir støtte for en slik oppfatning, sier Ann-Iren Vestli, kvinnens prosessfullmektig.
Hun forteller at kvinnen naturlig nok er lei seg etter at de tapte i Høyesterett.
— Min klient har vunnet frem i både tingrett og lagmannsrett. Staten har anket. Det har vært en lang og tung prosess for henne. Hvorvidt saken ankes videre til Strasbourg, har vi ikke tatt stilling til. Nå trenger min klient pusterom, sier Vestli.