Byen er Palma de Mallorca, der det gamle bymiljøet lokker, der byen blir en liten plett på jorden som alle mennesker kan elske, fordi den gir dem trivsel og velvære blant hus og kirker.

Kontrasten mellom barokk og 1960-tallets redsler er grotesk, men bykjernen har allikevel en enhetlig harmoni i stilen som gjør at mennesker fra hele verden gjerne kommer dit og lar seg begeistre.

Man ser at arkitektene stort sett har tenkt når de har tegnet sine bygninger: Jeg vil gjøre mitt for å forskjønne denne byen, om ikke annet med ett hus.

La Seu Palma Cathedral på høyden over havet i gamlebyen er det første målet for en som bruker apostlenes hester. Utenfor katedralen står hestedrosjene parat for å kapre turister med litt romantikk i blikket.

«Katedralen ligger der som en høne på eggene,» utbrøt pater Kjell Arild Pollestad for noen år siden. Han er glad i Mallorca og minner om at menneskene gleder seg over naturen, landsbyene og Palma med sin berømte domkirke.

Gaudí-utsmykning

Selvsagt skal man innenfor den gotiske helligdommen. Når det ikke er messe, kommer man først inn i domkirkens museum før man trer inn i katedralen. Det koster fire euro.

Korvinduet er fylt av sterke farger, rødt, blått, gult, grønt, som en blomsterhilsen fra det høye. Et imponerende rom der lyset forgyller glassmaleriene.

Det gotiske, høye rommet gjør inntrykk. Den berømte arkitekten Antoni Gaudí har utsmykket koret med sin baldakin over høyalteret. Et sted kan vi ofre til inntekt for glassmaleriene som ikke er kommet på plass. Glassmalerier på høyre side av katedralen fra 1400-tallet restaureres. I museet finnes portretter fra mange hundre år tilbake, en biskop velsigner underdanige menn, biskopen ligner i imponerende grad Per Lønning.

For oss begynte det ikke så veldig bra i den vakre byen, takket være noen skrankepaver på Hotel Melia Palas Atenea. To godt voksne herrer i resepsjonen opptrådte som arrogante vesener som ikke ønsket gjesten velkommen, men tvert imot tildelte oss illeluktende værelser mot trist bakgård.

Det ble ikke slik. Gjesten skal vinne, så klart.

Varmt lys

Det hjalp å gå ut av hotellet i kveldsmørket og vandre langs strandpromenaden flomlyst av den gule gatebelysningen med sitt varme lys over gamle Palma.

Det er palmer i Palma – palmetrær langs hele strandpromenaden med vindmøller som kulisser.

Inne i den gamle byen ligger den hypermoderne restauranten Simply Fosh i gaten som heter Carrer de la Missió, der gjestene blir ønsket hjertelig velkommen i et hipt og lekkert interiør med et spisekart som stimulerer matlysten. Baren i hotellet vårt er faktisk et godt sted for en avsluttende hvitvin.

Handlekåte skal passe seg, for fristelsene er flerfoldige der man går i sentrum av byen forbi de spennende bygninger som er et syn verd.

Gaudí-stilen slår an over fem etasjer i Carrer de la Unió, som er Caixa Forum, der det er konserter, konferanser og utstillinger ved Placa del Mercat og Teatre Principal de Palma med opera og teater.

Jesus med kappe

Huset i Gaudi-stil over seks etasjer på Placa del Marques del Palmer ved gaten Carrer de Jaume II vekker oppsikt med sin jugend. Et ektepar fra Tokyo foreviger huset med dekor – malte blomster på karnapper. Forretningen Cappuccino i første etasje selger sandwich, salater og sushi.

Placa Mayor venter, den rektangulære plassen omgitt av like treetasjes gule bygninger, minner i formen om Plaza Mayor i Madrid. Uteserveringen frister.

Jesus dukker opp i fiolett kappe med tornekrone og kors, og en tilårskommen kvinne sitter på en campingkrakk og synger arier. «Ave Maria» ljomer over plassen. Hun heter Naida og selger sin egen CD for ti euro, noe surt kanskje, men ikke av den verste sorten, plutselig er det Puccini og Tosca, så er det Schubert.

Unge jenter har dekorert seg blodrøde og protesterer mot selfangst. En kaffe i det fri på Il Grotto, mens en mann under hvit hatt uten hode opptrer...Den gode handlegaten er gågate – enda hyggeligere enn Strøget i København, så er vi i Carrer de Sant Miquel oppkalt etter den gamle kirken Sant Miquel, som er åpen hele dagen.

På Placa Cort står det store oliventre med sin tykke tusen år gamle stamme.

Tid for kaffe

Så mange gode steder å sette seg ned med en øl, vann eller kaffe, som på Placa de Santa Eulalia med den nyrestaurerte gotiske Santa Eulalia-kirken fra 1200-tallet. Palmer har også sin plass på plassen, «If I were a rich man» på klarinett og gitar lyder foran Café Moderne, som har vært moderne siden 1914. En deilig, liten plass, utbryter en kvinne fra Aalborg. Ingen søppel. Hestetaxien passerer. En ung prest har samtale med en mann på Bar Santa Eulalia.

I havnen tørker fiskerne sine garn og bøter dem før neste fangst, med de store yachter som bakgrunnskulisser. Langt borte ligger det italienske Costa-cruiseskipet klar for Middelhavet.

Carrer Apuntadores er restaurantgaten som trekker turistene når sen middag skal inntas. La Paloma serverer entrecôte med bearnaise og pommes frites. Det er godt, det!

Og til slutt: Placa Espana med Bar Cristal med preg av jugend som har eksistert siden 1916.