— Det er lett å tro at hvis du er overvektig og går ned i vekt, så blir du sunnere og lever lenger. Men det er ikke det som skjer når man slanker seg, sier Kim Overvad, professor ved Institut for Folkesundhed, Aarhus universitet.
Han har ledet arbeidet med rapporten «Bør voksne overvægtige tabe sig?» for Vidensråd for Forebyggelse. Overvad understreker at de har konsentrert seg om friske overvektige med en såkalt BMI mellom 25 og 30 som ikke har følgesykdommer som diabetes eller hjerte- og karsykdommer.
Resultatene er overraskende.
Sultekur lønner seg ikke
— Vi har sammenfattet forskningslitteratur på området. Den viser at friske overvektige som slanker seg har 15 prosent høyere dødelighet enn de med samme vekt som ikke slanket seg, sier Overvad.
Hvorfor det er slik, vet ikke forskerne sikkert.
— Personlig tror jeg forklaringen er måten folk går ned i vekt på. Dette skjer ofte gjennom en kortvarig kur der de sulter seg. De mister da både muskler og fett - og ikke nødvendigvis det fettet som er mest skadelig for helsen: det som ligger rundt magen, sier Overvad.Professoren peker på at mange kommer inn i en ond sirkel når de først begynner å slanke seg.
— Når kuren er over legger de på seg igjen, og ender gjerne opp med høyere vekt enn tidligere.
- Ikke la det stå til
Slik jojo-slanking som er det mest skadelige vektmønsteret man kan ha.
Overvad viser til at 35 prosent av den danske befolkningen er overvektige med en BMI mellom 25 og 30. Det tilsvarende tallet for Norge er mellom 40 og 50 prosent. Rådet hans til denne gruppen er at de bør kaste badevekten og droppe alle kurer, og heller bevege seg mer og spise sunt.
— Det betyr ikke at overvektige skal la det stå til. Det er viktig at de ikke går ytterligere opp i vekt, men det bør skje som følge av mosjon og sunt kosthold, ikke i form av en kur. Er konsekvensen at de går ned i vekt, er det en god bonus.
Trenger mer forskning
Professor Jøran Hjelmesæth, leder for Norsk forening for fedmeforskning og Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold, kjenner godt til den danske rapporten. Han synes rådene er gode.
— Hadde jeg vært frisk, men overvektig ville jeg definitivt gått en lang tur hver dag fremfor å ha tenkt på vektnedgang. Men mange i denne gruppen vil kanskje ned i vekt på grunn av utseendet. Da skal du bare vite at vektnedgangen ikke nødvendigvis gjør deg friskere, sier Hjelmesæth.Han minner om at det ikke er faktisk bevist at slanking er skadelig for kroppen.
— Det trengs store, lange studier for å finne ut om dette er riktig, og det er lite sannsynlig at dette vil skje. Det er viktig å huske at det uansett ikke er en fordel for helsen vår å være overvektig, sier Hjelmesæth.
Amerikanerne går enda lenger
De amerikanske forskerne Linda Bacon fra University of California og Lucy Aphramor fra Coventry University går enda lenger i sine anbefalinger, ifølge en artikkel på forskning.no. De argumenterer for at det allmenne synet på fedme og overvekt må forkastes. De mener det hverken er slik at overvektige og fete lever kortere enn normalvektige, at vektreduksjon vil forbedre helsen eller at fedme og overvekt øker risikoen for flere sykdommer.
Bacon og Aphramor hevder at det på bakgrunn av det vi i dag vet om slanking, er uetisk å anbefale at overvektige og fete skal gå ned i vekt.
Professor Jøran Hjelmesæth er ikke helt enig i dette.
— Har du en BMI på over 35 og en følgesykdom kan vektreduksjon være viktig, sier han til forskningsnettstedet.
Fakta: Dette er BMI
BMI, Body Mass Index (eller KMI, kroppsmasseindeks) beregnes ut fra høyde og vekt, og er en måte å måle mengden fett på.
Formelen for utregning er vekt (kilo):høyde (meter).
Er du kvinne, 1.7 meter høy og veier 70 kilo blir regnestykket slik: 70:(1,7x1,7) = 70:2,89 = 24,2. Verdens helseorganisasjon (WHO) har vurdert sammenhengen mellom BMI og helse for voksne slik:
Undervekt : BMI under 18,5
Normalvekt : BMI mellom 18,5 og 24,9
Overvekt : BMI mellom 25 og 29,9
Fedme : BMI over 30
BMI over 40 eller over 35 med følgesykdommer defineres som sykelig overvekt.
Kilde: fhi.no/siv.no