For første gang i regjeringen Solbergs historie har begge organisasjonene i jordbruksoppgjøret – både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag – kommet til enighet med staten om en ny jordbruksavtale.

Avtalen ble presentert av landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp), leder av Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, og leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, under en felles pressekonferanse onsdag kveld.

Dale sier han er fornøyd med å være den første blåblå statsråden som har landet en avtale med begge organisasjonene.

– Avtalen vi har fått til, klarer å ivareta både det regjeringen har vært opptatt av – å styrke muligheten til å produsere mer der det er markedsmuligheter, som primært er korn, frukt og grønt, og samtidig ha en klar distriktsprofil. Landbruksorganisasjonene skal også ha ros for å ha innsett at vi ikke alene kan måle all landbrukspolitikk på oppnåelsen av et inntektsmål, sier Dale til NTB.

Henger etter

For selv med en rekordstor ramme på 1,1 milliarder kroner er bøndene langt fra kravet om å få en kronemessig lik inntektsutvikling som andre yrkesgrupper. Organisasjonene krevde opprinnelig 1,8 milliarder kroner.

– Å oppnå det var ikke mulig i viktige produksjoner på grunn av svake markedsmuligheter og et lavt tilbud fra staten, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Han og leder av leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, gleder seg derimot over å ha oppnådd andre viktige seire – som innføringen av en rekke reguleringer for å hindre overproduksjon av svin, melk og sau, samt et nytt støttetilskudd for små og mellomstore melkebønder.

Tiltak for små fjøs

Småbrukarlaget har brutt forhandlingene hvert eneste år siden Solberg-regjeringen tiltrådte i 2013. Leder Merete Furuberg sier det i år ble ja på grunn av den historisk store rammen, og fordi organisasjonen opplevde at de fikk gjennom mange viktige krav.

– Det historiske strukturtilskuddet, som vil redde de mindre melkebrukene i landet vårt, et setertilskudd som vi har kjempet for lenge, et eget tilskudd til bratt terreng, bedre velferdsordninger og en rekke tiltak mot markedsubalanse og overproduksjon, er alle viktige seire, ramser Furuberg opp overfor NTB.

Furuberg medgir at en annen viktig årsak til at organisasjonen sa ja til en avtale i år, var signaler fra KrF om at de ikke kom til å legge på mer penger dersom avtalen nok et år havnet i Stortinget etter et brudd.

Furuberg brukte den felles pressekonferansen til å sende en appell til KrF om å gjøre mer for å snu regjeringens politikk.

– I år har vi fått en viktig korreksjon, men vi trenger en reversering av landbrukspolitikken som ble innført i 2014, sa Furuberg, men henvisning til regjeringens omfattende omlegging av landbruket den gang i mer markedsliberalistisk retning.

Landbruksministeren avviser imidlertid at dette er starten på en reversering av 2014-omleggingen og sier de viktigste prinsippene ligger fast.

Positiv opposisjon

Opposisjonen på Stortinget er i hovedsak fornøyd med oppgjøret.

Senterpartiets Geir Pollestad (Sp) sier han hadde ønsket seg en mer offensiv avtale, men sier han er glad for at partene har fått på plass viktige ordninger.

– Selv om årets oppgjør øker inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper, må det ikke være tvil om at målet om å redusere inntektsgapet ligger fast, sier Pollestad.

KrFs landbrukspolitiske talsmann Steinar Reiten gir honnør til partene for å ha kommet til enighet med et krevende utgangspunkt.

– Begge parter har sett at det å få bukt med overproduksjonen er avgjørende viktig for å sikre en tilfredsstillende inntektsutvikling i årene som kommer, sier han.

Stortinget skal behandle jordbruksoppgjøret 14. juni.