RIO DE JANEIRO: Noen feirer bryllup i tre dager til ende. Michael Phelps har brukt et helt halvt OL på å ta farvel med svømmesporten. Det har vært en fest. Men først: La oss snakke litt om svømming. En av verdens største idretter.

Bare friidrett er større enn svømming i OL-sammenheng. 194 land har deltatt i OLs svømmekonkurranser. Det er 140 flere enn i skiskyting. Svømming er enormt. Det merkes på trøkket i den olympiske svømmearenaen, der alle de store svømmenasjonenene har tett med heiegjenger. USA, Australia, Italia, Nederland.

Trine Eilertsen, kommentator i Rio.

Alle konkurransene er tilpasset døgnrytmen til et amerikansk TV-publikum, en viktig indikator på hva som gjelder i sportsverden. Og når Kong Phelps entrer hallen for å ta sin 28. OL-medalje, 23 av dem i gull, er det rett før taket løfter seg her i utkanten av Rio de Janeiro. Så Phelps kommer vi tilbake til.For i dette universet svømte Henrik Christiansen fra Skjetten finale i 1500 meter i natt. Han startet i åttende bane, med den åttende beste tiden i lommen før han kom. Og han endte som nummer åtte. Omtrent som forventet, altså. Selv kan han tillate seg å være skuffet over at han ikke slo sine egne bestetider.

Men vi som ser på kan ikke annet enn å glede oss over at en ny generasjon svømmere kanskje er i ferd med å bevise at Alexander Dale Oen, Norges eneste verdensmester i svømming, ikke var et idrettshistorisk blaff.

Men det er langt igjen, veldig langt. Sjelden blir det tydeligere enn under Phelps avskjedskveld med sporten. Journalistene, som har en egen nese for historiske begivenheter, og møter opp i hopetall, tilgir Phelps alt, også absurde forsinkelser i alt fra medaljeseremonier til pressekonferanser. Alle vil ha en bit av en utøver av et kaliber de færreste tror vi vil få oppleve igjen.

Hver enkelt medalje står for seg, og forteller om en karriere ingen kan matche. Men det sterkeste er kanskje tidsspennet Phelps har eid, alle årene han har dominert. Det kommer ikke minst frem gjennom historiene fra alle konkurrentene hans, alle de nye stjernene, som har levd med Phelps som forbilde bokstavelig talt hele livet.

Både Katie Ledecky, butterflyvinner Joseph Schooling og flere andre i OL-konkurransene har bilder av seg selv sammen med Phelps, tatt da de var åtte-ti år gamle. De ville bli som ham, men så kanskje ikke for seg at de skulle svømme i samme OL som Phelps. Lagkameratene snakker om mannen som åpnet opp svømmesporten, og gjorde den til noe mer enn en happening som dukket opp på tv hvert fjerde år.

Og hva passer vel bedre enn at nettopp Phelps også kan fortelle om nedturen, om årene han trengte for å finne seg selv, før han kommer tilbake og gjør det alle håpet.

Den som ikke har fått med seg detaljene i historien om Michael Phelps, kan ta det helt med ro. Dette må bli en film en dag.