RIO DE JANEIRO/OSLO: Olaf Tufte og Kjetil Borch rodde inn til bronsemedalje i roing, dobbeltsculler, og tok med det Norges første medalje i dette OL.

De kroatiske Sinkovic-brødrene tok gullet, mens litauiske Mindaugas Griskonis og Saulius Ritter tok sølvet.

Men Olaf Tufte var tydelig skuffet etter løpet.

— Det er litt kjipt å si at vi ikke er fornøyde med å ta bronse i OL. Vi vet hva vi har gjort og kan, men man blir litt skuffet i øyeblikket over at vi ikke var nærmere de på toppen. Vi var forbannet nære ved å slå dem, sier Olaf Tufte til TV 2. Han møtte journalistene i pressesonen, men tok til tårene etter få sekunder.

— Det er ufint å være skuffet når man står på pallen, men jeg er det, fortsetter en gråtkvalt Tufte overfor Aftenposten etter løpet.

FIKK MEDALJEN: Kjetil Borch og Olaf Tufte, her sammen med barna sine. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

God kontroll

Det var Norges 16. medalje i roing i olympisk sammenheng, og Olaf Tuftes fjerde. Han har også gull i singlesculler fra 2004 og 2008, og en sølvmedalje i dobbeltsculler fra 2000. Olaf Tufte og Kjetil Borch kom litt tregt ut fra start, men kom fort inn i en solid rytme og posisjonerte seg i medaljekampen. Halvveis hadde de god kontroll på bronsemedaljen.

VINNERBÅTEN: Sinkovic-brødrene tok gullet. Olaf Tufte og Kjetil Borch kommer gående inn bak dem. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Men de var aldri nær gullet. Der tok de litauiske og kroatiske roerne kontroll tidlig.

Etter løpet forteller Kjetil Borch at duoen rotet med årene helt i starten av løpet.

— Innerst inne er jeg jævlig lettet og jævlig glad. Det er ekstremt krevende forhold, og dette gjenspeiler bare det korte forholdet vi har hatt sammen at vi ikke klarer de første meterne. På den andre siden, så runder vi 1000 på fint vis. De siste 1000 meterne er bra kjørt av oss, sier Borch til Aftenposten.

- Tenkte du underveis på at det kanskje ikke ble noen medalje?

— Nei, ikke i det hele tatt, svarer Borch.

— Vi trøblet mye de første meterne, men vi trykket på knappen fra 900 og utover, supplerer Tufte.

Flodins 14. medalje

For landslagstrener Johann Flodin var dette internasjonal medalje nummer 14 etter at han kom til Norge etter OL i London.

— Vi har oppnådd målsettingen vår allerede, og det er bra. Resten blir en bonus, sier Flodin til Aftenposten.

— Hvis vi analyserer løpet, ser vi at de siste 1800 meterne var fantastiske. Men starten kunne vært bedre, men resultatet hadde kanskje blitt det samme. Men det er ikke bare vi som har mislykkes her i de første ti takene, sier Flodin.

SKUFFET: Olaf Tufte. Foto: Mette Bugge
SKUFFET: Olaf Tufte var skuffet etter OL-bronsen. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Siktet mot gull

På tribunen var Tuftes kone Aina, deres to barn Mie og Herman, og Tuftes foreldre.

— Hvorfor tror du Olaf var skuffet etter bronsen?

— De sikter høyt, og må jo sikte mot gull. Hvis de ikke gjør det, treffer de ikke høyt. Skuffelsen kom sikkert der og da, men når de har summet seg må de jo bli fornøyd, mener Aina Tufte.

FORNØYDE: Olaf Tuftes kone Aina og datteren Mie. Foto: Mette Bugge

— Jeg er jo kjempefornøyd, herlighet. Men det viktigste for meg, er egentlig å få hjem en fornøyd mann, fortsetter hun.