Han føler selv at han har blitt framstilt dårlig i mediene, noe som også vises i filmen. I dokumentaren framstår han som om han oppriktig ønsker å hjelpe andre. Han tar for eksempel ikke betalt for tjenestene, men dette skal ikke være en PR-film.

Filmen starter ganske bra med at han finner personen han leter etter, men etter det er det litt opp og ned med resultatene. Han klarer derfor ikke å overbevise om at evnene er så gode som han tror og sier. Hvor mange saker har han egentlig deltatt i og ikke funnet den savnede? Og hva gjør det med de etterlatte? Blir det en ekstra belastning? Er det mange andre såkalt klarsynte som opererer på samme måten?

Filmen stiller få spørsmål, og gir enda færre svar. Og de andre stemmene som medvirker som hjelpemannskap, politi og Human-Etisk Forbund sier akkurat det en forventer de skal si. Dette er regissør Maria Salazars første helaftens dokumentar, men med et kjedelig visuelt og kunstnerisk uttrykk som de utallige lange klippene hvor kamera dveler på Wingers tankefulle ansikt, og historieformidlingen som er mangelfull og helt uten brodd eller kontrovers, blir det dessverre en tam debut.