— Slik som det ligger an nå kommer ikke dette til å ha noen innvirkning på avgjørelsen vi skal ta, sier daglig leder i Brann, Bjørn Dahl.
I starten på september bestemmer Brann seg for om det blir naturgress eller kunstgress på nye Brann Stadion.
I Sverige har Kemikalieinspeksjonen (KEMI) satt i gang undersøkelser på oppdrag fra kommuner som vil vite hva banedekkene egentlig inneholder. Gummikulene som ligger på underlaget, og gjør at ballen får lavere stuss, er laget av gummi - gjerne fra gamle bildekk. I denne gummien er det funnet PAH-oljer og metaller som er kreftfremkallende.
Stemmemyren istedenfor Gladbach
— Jeg har hørt om det, men foreløpig er det vanskelig å vite hvor farlig dette egentlig er. Vi kommer til å ta kontakt med anleggsansvarlig i NFF, Ole Myhrvold, for å høre mer om dette, sier den daglige lederen i Brann.
Rundt 200 norske kunstgressbaner har gummigranulat strødd ut på matten.
I disse dager hadde Dahl planer om en tur til bundesliga-klubben Borussia Mönchengladbach. Hassan El Fakiris nye klubb spiller sine kamper på en kunstgresstype som inneholder gummigranulat. På grunn av de store kostnadene blir han heller hjemme.
— Vi drar heller ut og ser på Stemmemyren. Det er samme gresset, smiler Dahl.
— FIFA har gjort nøye undersøkelser og har blant annet vært opptatt av bakteriefloraen på kunstgressbanene. At Borussia Mönchengladbach har fått godkjent sitt dekke gjør meg rolig på at dette er trygt, sier Dahl.
Christina Rudin Snöbohm hos Kemi beskriver faren med disse stoffene slik:
— Det kommer an på hvordan man eksponeres og kommer i kontakt med stoffene. Om man for eksempel svelger en gummikule kan det være veldig farlig. Det er flere faktorer som spiller inn på hvor farlig dette er, forteller hun til den svenske avisen Expressen.
Ivar Kaspersen er daglig leder i Bresco, en av de største leverandørene av kunstgress på det norske markedet, blant annet Color Line stadion.
— Vi har ikke hørt om stoffet som blir nevnt i den svenske rapporten, men vi har vært veldig opptatt av tungmetaller i granulatet, sier Kaspersen og legger til:
— Derfor bruker vi bare gummi fra storbildekk, fordi småbildekk inneholder mer tungmetaller.
Kan velge bort granulatet
På Color Line stadion i Ålesund har de ikke gummigranulat, men termoplast som støtdempende underlag. Ulempen med termoplast er at det er dyrere.
— Først må vi bestemme oss for om det blir kunstgress eller ikke. Deretter for hvilken type støtdemping, sier Dahl.
Et av problemene med granulatet er at det fester seg til sko, strømper, klær osv. Dermed blir det ofte ført bort fra banene, og disse må fylles opp på ny. Med termoplast er dette problemet betraktelig mindre.
— Vi har prøvd å finne noe antistatisk middel Det har vist seg uløselig, forteller Kaspersen.
Hvilken løsning har dere om det viser seg å være reelt dette med kreftfaren?
— Vi stiller oss det samme spørsmålet. Hadde styremøte i Trondheim i dag, men vi har ikke noe svar, sier Kaspersen.
- Vi tar problemstillingen alvorlig
Ingen bør være engstelig for å sende barna på trening på kunstgress
Det mener daglig leder I Hordaland Fotballkrets, Roald Bruun-Hanssen.
Også han har merket seg den svenske undersøkelsen som skal ha påvist at gummigranulatet som brukes i nesten alle moderne kunstgressbaner, kan være kreftfremkallende.
— Jeg støtter meg på Norges Fotballforbund og har tillit til at de har tatt denne problemstillingen alvorlig fra første stund. Hvis det var noe som skulle tilsi at det var farlig å bruke anleggene, ville de selvsagt ha hindret folk i å bruke dem, sier Bruun-Hanssen.
Han leder den fotballkretsen i landet som er mest aktiv av alle når det gjelder å utvikle nye kunstgressanlegg. Inkludert anleggene på Tertnes og på Møhlenpris, som er under ferdigstilling i disse dager, vil Hordaland Fotballkrets ha 43 kunstgressbaner. I løpet av neste sesong vil antallet trolig passere 50. — Jeg synes det er bra at det blir stilt spørsmål ved produktene og stoffene som blir brukt i dem, og at det blir fremskaffet dokumentasjon om dem som kan berolige brukerne. For vi representerer en idrett som involverer svært mange, og vi vet at det fort kan bre seg en viss engstelse når det kommer opplysninger som kan virke skremmende.
Bruun-Hanssen viser til at NFF så sent som i vår mottok en rapport fra Norges Byggforskningsinstitutt (NBI) som ikke ga noen grunn til uro eller bekymring. NBI analyserte mer enn 50 forskjellige stoffer i gummigranulat og kunstgress, uten at noe urovekkende ble funnet. Også mellom NFF og Forurensningstilsynet er det tett kontakt.
Til fotball.no sier anleggssjef i NFF, Ole Myhrvold, at foreldre trygt kan sende barna sine på kunstgress.
— Om et stoff finnes på en liste over skadelige stoffer, betyr ikke det at det er farlig å spille på kunstgress. Det er mengden og eksponeringen vi må se på, sier Myhrvold.