HELGEPRATEN

GRIMSTAD: Drønnet når grana faller. Lufttrykket når det sneier skallen. Han slås i bakken. Bein knuses.

Odd Arild Svaland ligger midt i skogen, alene. Han har akkurat kutta treet for langt, den faller feil vei. Nå ligger han dødslått i snøen, og kjenner ingenting i beina, urørlig under det massive treet. Minuttene går. Og tankene kommer.

— Jeg ble bare liggende. Det var ingen folk på gården, jeg hadde ingen mobildekning og jeg lurte på hvordan i all verden dette skulle gå. Det ble naturlig å tenke at jeg måtte ligge til svarte kvelden. Jeg så litt mørkt på det.

Etter hvert fikk Grimstad-bonden selv gravd seg løs fra grana. Så krøp han bort til traktoren og kjørte ut til bygda for å få hjelp.

— Jeg ser at det kunne gått evig galt. Bare tilfeldigheter kan skille mellom og liv og død. Hadde jeg stått 30 centimeter lenger framme hadde jeg vært stein død.

Grafser i privatlivet

Noen vil kanskje kalle det risikosport det han driver med nå også - å jakte kjærligheten i beste sendetid på TV2. Hver mandag ser vi den nesten to meter høye sauebonden flørte med frierne sine. Én etter én ryker de ut, og til slutt skal bare ei dame stå igjen - forhåpentligvis hans nye kjæreste.

På kjøkkenbordet hjemme på gården ligger siste nummer av Se og Hør. Det er Svaland selv som gliser mot oss på forsiden, med tittelen "Skilsmissen var vond".

— Ukeblad er ekstreme, de vil grafse i privatlivet og lager overskrifter som skriker mot deg. Det er ikke alltid like behagelig. Dette leste jeg akkurat, jeg kjøpte det på vei hjem fra jobb. Mange spør om eks-kona mi, og vil vite grunnen til at vi ble skilt og sånn. Det er mye allmennheten ikke har noe med, sier sauebonden.

— Man må se fremover, så er det på an igjen, med nye lodd og nye gevinster.

Det var to kolleger som meldte ham på programmet.

— De ordnet opp i den biffen. Jeg tenkte bare: Ok. La oss prøve. Jeg har satt høye krav til en ny kjæreste - det er vel derfor jeg har vært alene i fire år nå. Veien blir til mens man går, det nytter ikke å bekymre seg over det som skjer. Jeg har stor tro på at noe godt kommer ut av dette til slutt, sier han.

Det er 15 episoder av "Jakten på kjærligheten", og hittil er fem av dem vist. Selv sitter han klistret foran skjermen hver mandag for å se seg selv og resten av frierne på tv.

— I starten var det uvant, spesielt å høre sin egen stemme og se seg selv på tv. Det er uvant å brette seg ut på dette viset, men jeg synes det er greit så lenge motivet til TV2 ikke er å henge ut noen, eller få folk til å se ut som idioter på fjernsyn.

Tror på kjærligheten

Han var gift i mange år før kjærligheten tok slutt. Selv tror han det er fullt mulig å forelske seg igjen.

- Endrer synet på kjærligheten seg med alderen?

— Det å bli glad i noen, selve forelskelsen, forandrer seg søren klype ikke. Det er mer stormfylt når man er 17-18 år, da er det verdens undergang om et forhold krasjer. I min alder tar man det litt roligere. Følelsene er like sterke, men man har mer kontroll, man tar liksom ikke helt av. Ja, ja, av og til tar det av nå også, sier han og ler.

- Så. Er du forelska?

— Du får vente og se. Men jeg vil anbefale dette på det sterkeste. Nå opplever jeg ting jeg aldri ville ha opplevd uten serien, for jeg hadde aldri truffet disse jentene. TV2 gjør hele jobben for meg, og jeg slipper å stresse med å finne noen selv. Det er midt i blinken for oss sauebonder.

Han har full jobb som elektriker, og er i tillegg bonde for 110 sauer. Men det er naturlig nok damene alle vil snakke om når de møter ham. For han får mange spørsmål. Og mange blikk.

— Ja, mange tipper på hvem jeg velger. Folk på jobb har gjettekonkurranse for å se hvem det blir, og sier "det blir nok den og den".

Tilværelsen har allerede endret seg. Folk snur seg på gata. Hvisker. Peker.

— Jeg merker det jo. Jeg får hyggelige kommentarer på bygda, og i butikken kikker folk. De myser, så stikker de hodene sammen og skravler. Om jeg har med meg folk i bilen, skal de se hvem det er, og få et lite forsprang på tv-serien. Men de finner ikke ut av noe, sier han.

- Du kommer til å såre noen når du velger dem bort?

— Nei, nei, det gjør jeg ikke. Men noen blir nok skuffa. Jentene går inn i dette med åpne øyne, vi er voksne folk og vet at noen må ut. Det er sånn spillet er.

Flaut med pappa på tv

Mens han lager kokekaffe på kjøkkenet, kommer sønnen på 16 år innom. Han bor fremdeles hjemme på gården. Det var ikke bare moro å se pappa sjekke på tv.

— Det var selvfølgelig uvant for dem i starten, og flaut å se pappa eksponere seg på tv. Men så lenge jeg er meg selv, og er åpen og ærlig, så er det greit, sier han.

Over 30 damer har tatt kontakt med ham etter at han ble presentert på TV2. — Ja, sånn har det vært hele veien, helt siden vi presenterte programmet. Noen ville gå bakveien og treffe meg utenom programmet. Men det må jeg bare se bort ifra, sier han.

Han forteller at en drøm gikk i oppfyllelse da han kjøpte gården. Han finner ro og fred her, det er stille og rolig. Ingen biler eller veier. Bare sauer som beiter på markene.

— Jeg har alltid ønsket meg en egen gård. Det fenget meg. Men man må ikke telle timelønn, da mister man motet. Man produserer mat for resten av nasjonen uten å få så mye igjen. Før eller siden vil vi bli ribbet for entusiastene, og man gidder ikke lenger. Men det er moro å drive med dyr. Men her er det bare jeg som driver med sau, det er ikke et fagmiljø i bygdene lenger. Det forsvinner mer og mer, sier han.

Han ønsker å få til Beisland gjestegård, for å få et ekstra bein å stå på, arrangere selskap og kanskje bryllup. Men selv vet han ikke om han vil gifte seg på nytt.

— Det har jeg ikke tatt stilling til. Først må jeg se om jeg kan finne en kjæreste. Det som er problemet med å bo på en gård, er at man ikke bare kan selge og dra over natta. Jeg er ikke flyttbar, så om jeg får en kjæreste må hun flytte til meg. Det er "himla spennans" det her.

Utleverer seg

Odd Arild Svaland snakker åpent om følelsene sine. Både nå og på tv. Det er ikke noe problem, sier han.

— Nei, hvorfor skal det være det? Det er bra å være åpen om følelsene sine. Det er kanskje rart å utlevere seg selv til hele Norges befolkning, men jeg har ikke noe å skjule. Det viktigste for meg er å finne ei jente.

Han tror programmet allerede har endret ham, og tvunget ham til å bli mer bevisst på egne følelser.

— Det å beskrive følelsene sine hele tiden, flere ganger om dagen, det var skikkelig uvant. Det var mye jeg aldri hadde tenkt over før. Det er positivt å tenke over egne følelser, det er også noe man må gjøre i parforhold, ja, å sette ord på ting, snakke åpent og ærlig om alt. Der har menn mye å lære.

Han har fått tid til å flørte - også når seerne ikke får det med seg.

— Ja, når kameraene var skrudd av, fant man smutthull. De filmet jo ikke alt.