— Egentlig så er hvert år flåttår. Men i år oppdaget vi litt flere flått enn vanlig, da vi var ute i felt. Grunnen er at det i fjor var smågnagerår på Sørlandet. Det innebærer mye mus og andre gnagere. Dermed fikk flåtten god tilgang på vertsdyr. Det har ikke resultert i ekstremt mye flått, men litt mer enn tidligere år, sier Preben Ottesen, avdelingsdirektør ved skadedyrkontroll hos Folkehelseinstituttet.
Trives når det er varmt
Ottesen har tidligere i år vært på feltarbeid langs den sørlige kysten og samlet flått til forskning og undersøkelser. Han forteller at flåtten kommer frem når det er varmt i været og tørt i gresset, mens den i regnvær vil søke seg ned mot bakken, og bli mindre aktiv.
— Når det er tørt og fint i været, kommer de frem. Det er mye mindre sjanse for å bli bitt når det er vått ute, sier Ottesen. Altså er det i varmt og tørt vær du skal passe deg for flåtten.
Trives på tynn hud
De fleste av oss har opplevd å få et kløende myggstikk, eller sviende vepsestikk, mens et flåttbitt er lite merkbart idet dyret biter seg fast i huden og begynner å suge blod. Derfor kan det gå flere timer og dager etter at man blir bitt, til du oppdager dyret. Det er viktig å undersøke kroppen for bitt etter en tur ute i skogen.
— I lysken, nakken, knehasene, bak ørene og i armhulene trives flåtten godt. Der er huden tynnere, og flåtten biter seg lettere fast der. Det er derfor lurt å undersøke disse områdene spesielt godt, råder seniorrådgiver i avdeling for infeksjonsovervåking hos Folkehelseinstituttet, Solveig Jore.
Syk av flått
Til forskjell fra et vanlig mygg— eller vepsestikk, kan flåttbitt føre med seg sykdom. Lyme borreliose og skogflåttencefalitt er de viktigste overførbare sykdommene som flåtten kan ta med seg.
— Borreliose er en bakterie som kan overføres via flåttbitt. Men dette er svært sjeldent. Kun en fjerdedel av flåtten bærer bakterien, og du er i fare for å bli smittet først etter noen dager etter selve bittet, da bakterien når spyttkjertlene til flåtten. Det er altså svært liten sjanse for å bli syk, forteller Ottesen.
Skogflåttencefalitt er sjeldent, og kun et fåtall av de som blir bitt, vil utvikle denne sykdommen. Til gjengjeld vil sykdommen få et mer alvorlig forløp. Det er ingen som har dødd av skogflåttencefalitt i Norge, men de som blir smittet, blir veldig sterkt påvirket og redusert. Det finnes vaksine mot dette, og de som er mye i skog og mark, og har opplevd mye flåttbitt, blir anbefalt å vaksinere seg.
— Noen som hevder at det har blitt funnet opp en vaksine mot flått. Det har det altså ikke, men det finnes en vaksine mot skogflåttencefalitten. Den vil ikke beskytte mot de andre bakteriene, som for eksempel borreliose, advarer Ottesen.
Pass på dyrene i flåttsesongen
Også dyr blir bitt av flått, og etter en tur i skog og mark er det lurt å sjekke kjæledyret for bitt. Veterinær Erling Frivold ved Vågsbygd dyreklinikk oppfordrer dyreeiere til å være nøye med å sjekke dyrene etter en gåtur, spesielt på utsatte steder langs kysten.
— De som bor nærme kysten, i særlig utsatte strøk, er som regel selv klar over det, og bruker midler mot flått, og sjekker dyrene sine jevnlig. På steder der flåtten er som verst, kan det være at selv de beste flåttmidlene ikke hjelper, så eierne må passe godt på.
Han mener at det ikke er grunn til å be eiere om å holde dyrene seg unna skog og mark i det fine været, men å ta en sjekk med en gang du har kommet hjem.
— Det er jo slik at om du tar flåtten ut fortest mulig etter at den har satt seg, så er sjansen veldig liten for at dyret blir sykt. Det blir nok å dra det litt for langt og be dyreeiere om å holde seg unna bestemte steder, mener Frivold.
Om du er bekymret for flått hos dyret ditt, er det spesielt hodet, og snutepartiet du bør sjekke. Det er her dyret kommer oftest i kontakt med flåtten, ved å gå og snuse i bakken. Andre viktige steder er, som hos mennesker, i lysken, og i underarmene.
— Jeg har hørt om dyrlegen som fant flått i munnen til en hund, men dette er ytterst sjeldne tilfeller, jeg har aldri opplevd noe slikt i min praksis, sier Frivold.
Les også: