Det sier Ina Maria Brekke som onsdag kveld deltar på sykehustalkshowet Nesten Helg på Kick. Temaet er Så flink du er. En samtale om livsstil, kropp og identitet.

Og flink-stempelet er noe Brekke kjenner godt til.

— Alt er mulig, og for min del lå mye av presset i akkurat det. Det finnes så mange valg, og man skal helst prestere innen alt man gjør. Det er klart det skaper et press, sier Brekke.

I en alder av 19 reiste hun til England for å begynne på skuespillerutdanning på LIPA. Det ble en stor overgang for den unge jenta.

— Jeg var vant til å være den flinke. Så kom jeg alene til en ny skole i et nytt land, og der var jo alle kjempeflinke. Det ble vanskeligere å skille seg ut, og jeg trodde at en kroppslig endring ved å bli tynn var det som skulle til for å gjøre meg unik, sier 29-åringen.

— Men vi er jo alle unike slik som vi er, vi skiller oss alle ut ved å være oss selv. Men det er vanskelig å huske på når du står midt oppi det, sier hun.

Jenter stiller strenge krav til seg selv

Den siste tiden har det vært rettet mye oppmerksomhet til prestasjonspress blant 15-17-åringer. Eli Stålesen, leder ved SiA Helse, mener at psykiske utfordringer også er gjeldende blant studenter som går på universitetet.

Hun viser til studentundersøkelsen fra 2014, der det kom fram at 19 prosent av studentene oppgir at de har alvorlige psykiske utfordringer i hverdagen.

— De skal være flinke på mange ulike områder som for eksempel det å se bra ut, gjøre det godt på skolen, leve sunt og få en god jobb. Det er klart det skaper et press, sier hun.

— Det ser ut som at gutter mestrer studiet bedre enn jenter. Det kommer nok av at jenter er strengere og mer kritiske til seg selv og sin egen prestasjon, det handler ikke om at jenter ikke er flinke nok, for det er de, sier Stålesen.Hun mener at overgangen fra videregående til universitet er noe av grunnen til at studentene opplever psykiske utfordringer rundt prestasjonsangst.

— De kommer til oss og er vant med lærer og lekser. Her har de bare en foreleser og må være mye mer selvstendige i arbeidet sitt, det er nok uvant for mange. De har ikke nok trening i selvstendig læring, så et samarbeid mellom videregående og universitet om denne overgangsfasen, ville alle være tjent med. Spesielt studentene, sier Stålesen.

Sosiale medier forsterker presset

Ina Maria Brekke er skeptisk til den hyppige bildedelingen sosiale medier legger opp til.

— Det skaper et press om å se perfekt ut, og å gjøre morsomme og spennende ting hele tiden. Når man har det vondt, så kan det forsterkes av å se at andre har det fint og hyggelig, man tror kanskje at ingen andre har det vondt. Man sender jo ikke bilde av de vonde tingene, sier Brekke.

Hun mener at alle har et ansvar for å tenke seg om før de sier eller skriver noe.

— Men i tilgjengelighetens tidsalder ligger det også et ansvar hos lytter og leser om å ikke ta alt for god fisk, men heller klare å sette ting i perspektiv, sier hun.

Konstant søkelys

Brekke mener dagens unge lever i konstant søkelys fra andre, og at foreldre ofte bidrar til dette.

— Mange foreldre legger ut hele album med bilder av barna sine. Det må jo være helt forferdelig å ha hele barndommen offentlig på nettet. De har søkelyset på seg hele tiden, og det gjør jo at 8-10 åringer begynner å tenke over hvordan de ser ut, sier hun.

Hun mener det er vanskelig å finne en løsning på situasjonen.

— Sosiale medier forsvinner jo ikke. Men vi kan være med å skape mer oppmerksomhet rundt hva som er virkeligheten, og lære barna å tenke selv om hva som er viktig å bry seg om. Det må være lov å bry seg mindre om hva alle andre syns, sier hun.

Viktig tema å snakke om

Brekke mener at diskusjon rundt psykisk helse er akkurat det som trengs.

— Det er viktig å snakke om, og dette er noe jeg har reflektert mye over. Jeg jobber som skuespiller, en bransje med prestasjonspress fra alle kanter, og noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg holder på med dette. Men det er alltid verdt det når jeg står på scenen. Da vet jeg at jeg har valgt riktig, selv om jeg har valgt en livslang berg-og-dal-bane, sier hun.