Denne uken er det norgespremiere på «The Grand Budapest Hotel», den nye filmen til Wes Anderson. Den foregår i akkurat det samme universet som alle de andre Wes Anderson-filmene. Tematikken er den samme, estetikken er den samme, musikken er den samme og humoren er den samme. Også er Bill Murray selvsagt med.

Første gang Anderson og Murray samarbeidet var i «Rushmore» (1998). På den tiden var Bill Murray for en avdanket 80-tallskomiker å regne. Han var den gamle «Saturday Night Live»-stjernen som hadde vært med i «Ghostbusters» (1984) og «En ny dag truer» (1993), men som nå var forvist til biroller i dusinvarekomedier. Det var han og Chevy Chase, liksom.

Men i «Rushmore» fant Bill Murray et helt nytt uttrykk. Han spiller Herman Blume, en industrimagnet som havner i et usannsynlig kjærlighetstriangel med lærerinnen Rosemary og 15-åringen Max. Blume definerte på mange måter rollene Murray har spilt siden. Han er middelaldrende og livstrøtt. Antakelig er han klinisk deprimert. Men han er ikke stakkarslig. Faktisk er han — på sitt lakoniske vis - en ganske cool fyr.

De fineste øyeblikkene i «Rushmore» er de hvor Bill Murray får gjøre greia si - som når han tenner to sigaretter på en gang i sykehusheisen eller tar bomben i sønnens bursdagsselskap. Og alt han gjør, gjør han uten å fortrekke en mine. Her er en mann som sluttet å bry seg for lenge siden.

Siden har Murray dukket opp i alle Wes Andersons filmer. I «The Royal Tenenbaums» (2001) er han en deprimert terapeut, i «Moonrise Kingdom» (2012) en deprimert far og i «Livet under vann med Steve Zissou» (2004), hvor han har en av sine sjeldne hovedroller, en deprimert eventyrer.

Og denne fascinerende, mismodige skikkelsen har vist seg å passe også i andre filmskaperes univers. Ikke minst kom han til sin rett i Sofia Coppolas «Lost in Translation» (2003) og Jim Jarmuschs «Broken Flowers» (2005). De siste årene har Murray dessuten gjort seg bemerket med tallrike talkshow-opptredener og practical jokes. Ikke mange kjendiser leker seg like mye med statusen sin som ham.

Og selvsagt er han med i «The Grand Budapest Hotel» også. Enten rollen er stor eller liten, enten han er deppa eller ikke, ville det ikke vært en Wes Anderson-film uten Bill Murray.