Dyr laks skaper jubel og fortvilelse

Rekordhøye laksepriser gir oppdretterne tidenes overskudd. De som bearbeider laksen sliter med røde tall, nedleggelser og konkurser.

  • Øystein Kløvstad Langberg
  • Kristoffer Rønneberg
Denne artikkelen er over seks år gammel

- Du skal gjøre mye galt for ikke å tjene gode penger i dag, sier Roger Pettersen (42), produksjonssjef for Marine Harvest i region nord.

Langt ute i fjorden Sørfolda i Nordland rusler han varsomt langs den isbelagte gangbanen som går rundt merden. På innsiden svømmer 150.000 laks. Rett som det er bryter de vannskorpen i et lite sekund før de igjen forsvinner ned i fjorddypet.

Pettersen er milevis fra styrerom, analytikere, direktører og aksjekurser. Likevel er han midt i begivenhetenes sentrum.

- Her i fjorden produserer vi laks for en halv milliard kroner i året, sier han.

I merden Pettersen står ved, svømmer det laks for rundt 30 millioner — regnet i dagens laksepriser. For nøyaktig to år siden var situasjonen en ganske annen. Verdien av en tilsvarende merd med laks var da 15 millioner. Prisene var svært lave og aksjekursene likeså.

Så snudde alt i desember 2012. Mens veksten i den globale produksjonen av laks stagnerte, fortsatte etterspørselen å øke. I løpet av tre-fire måneder steg lakseprisen med 40 prosent, og oppgangen fortsatte videre gjennom 2013. Igjen var det klart for resultatfest blant norske oppdrettere.

- 2013 er det beste året så langt for Marine Harvest, med tidenes høyeste omsetning og årlige driftsresultat, sier konsernsjef i selskapet, Alf-Helge Aarskog.Onsdag la han frem årsresultatet for 2013 i Oslo sentrum. Det viser at selskapets resultat før skatt økte med 342 prosent fra 2012 til 2013. I fjor tjente Marine Harvest 3,5 milliarder kroner på oppdrett av laks.

Sjømatgiganten er ikke alene om å forbedre resultatene kraftig. Kun Marine Harvest har lagt frem resultater for fjerde kvartal, men regnet til og med tredje kvartal 2013 hadde de åtte største børsnoterte lakseselskapene totalt et resultat på 8,1 milliarder kroner. I den tilsvarende perioden i 2012 var overskuddet på 1,3 milliarder kroner.

- 2013 står igjen som tidenes år for norsk laksenæring, sier Aslak Berge, tidligere aksjeanalytiker og nå redaktør for nettstedet ilaks.no.

- Det er blitt produsert rundt 1,2 millioner tonn laks, og av dette har oppdretterne sittet igjen med mellom 11 og 12 kroner pr. kilo. Norske oppdrettere fikk et overskudd på rundt 13 milliarder kroner i fjor. Vi har aldri sett noe lignende.

Dette betyr at norske lakseoppdrettere satt igjen med rundt 36 millioner kroner hver eneste dag i 2013. ## Hyller Fredriksen

I løpet av noen tiår har lakseoppdrett gått fra å være en nisjenæring til å bli storindustri. Den betyr også mer og mer for norsk økonomi. Gjennom hele 1990— og 2000-tallet har laksens andel av tradisjonell norsk eksport økt jevnt og trutt. I 2013 sto laks for første gang for over 10 prosent av fastlandseksporten. Totalt ga laksen norske oppdrettere eksportinntekter på 39 milliarder kroner i fjor.

- Næringen er blitt veldig profesjonalisert, og alt er blitt større. Vi produserer mer fisk i større merder. Da jeg begynte i bransjen på slutten av 80-tallet, drev vi med håndfôring. Nå er dette automatisert, sier Pettersen.

Han står i foran et dashbord i fôrbåten som ligger ved anlegget. På åtte skjermer vises livebilder av laksen. Fisken fôres gjennom lange rør som går fra lageret i skroget på båten og ut til merdene. På skjermene kan de ansatte følge med på at maten ender opp der fisken er og sørge for at så lite som mulig går til spille.

- Selv om mer fjernstyres, er det viktig at de ansatte føler eierskap til det de holder på med. Man kan fortsatt gjøre mye galt om man ikke har dette arbeidet i fingerspissene, sier han.

Samtidig som Pettersen viser Aftenposten rundt på anlegget i Sørfold, inntar storeier John Fredriksen og konsernledelsen i Marine Harvest gulvet på børsen i New York. Med seg har de en stor, norsk laks. I de klassiske lokalene på Wall Street snur traderne seg etter den meterlange fisken mens den fraktes gjennom salen og opp til balkongen.Fredriksen smiler lett. Han er synlig fornøyd der han står på børsgulvet.

- Det er greit å være her. Dette er vel det syvende eller åttende selskapet vi tar på børs her i USA, sier han til Aftenposten like før han også beveger seg opp til balkongen.

Fredriksen eier 28,6 prosent av Marine Harvest, og denne eierposten er i dag verd rundt 8,5 milliarder kroner. Selskapet produserer 22 prosent av verdens atlantiske laks, men Fredriksen vil bli enda større.

- Vi er et vekstselskap. Vi skal være i vekst fremover, både i Norge og utenfor. Jeg ser meget positivt på selskapets fremtid, sier Fredriksen.

I Sørfold har den omstridte milliardæren, som av Bloomberg rangeres som verdens 54. rikeste person, en høy stjerne.

- Vi var fornøyde da han kom inn som eier. Han driver langsiktig og har investert mye i selskapet. Pengene Fredriksen og andre aksjonærer har tjent på Marine Harvest, er dem vel unt, sier Pettersen.

På Korsnes i Tysfjord, en to timers kjøretur nordover langs E6, er tilbakemeldingen en annen. Sigurd Rydland (44), daglig leder i fiskeforedlingsbedriften Taste of North, har akkurat permittert åtte av sine 20 ansatte og stoppet all filetering og røyking av laks.

- Jeg har ingen sympati for han Fredriksen. Jeg skjønner ikke hvorfor vi selger ut arvesølvet til en kypriot.Mens det er fest blant oppdretterne, er det begravelsesstemning hos dem som bearbeider fisken. Mange av videreforedlere Aftenposten har snakket med, melder om svært tøffe tider.

- Regnskapene for 2013 gir røde tall for oss og røde tall for store deler av videreforedlingsbransjen. Hvis ikke politikerne gjør noe, tror jeg ikke vi finnes om tre år, sier Rydland.

Selskapenes problem er at prisen på laksen de kjøper inn, har skutt i været i løpet av kort tid. Samtidig tar det tid å heve prisen på lakseprodukter i butikkene.

- I teorien skulle en økning i lakseprisen på 50 prosent føre til en tilsvarende økning i butikkprisen, men det viser seg at supermarkedene er trege med å heve prisene sine. Dermed havner mange av de som bearbeider fisken i en skvis. Det går rykter om at det vil komme betydelige tapsbomber i denne bransjen utover våren, sier Aslak Berge.

Den tidligere sjømatanalytikeren forklarer at konkurransen blant videreforedlere er beinhard.

- Har du et hus og en fileteringskniv, kan du sette i gang. Derfor ser vi sjelden veldig gode marginer i denne delen av verdikjeden. Blant oppdretterne er det annerledes fordi det er en knapphet på konsesjoner. Det gir perioder med svært høy profitt.

Både ute i Europa og hjemme i Norge har flere av selskapene som videreforedler laks, allerede gått konkurs eller blitt kjøpt opp. Et av dem er Enghav som meldte oppbud sent i oktober. Selskapet hadde 150 ansatte.

- Om ikke lakseprisen hadde doblet seg fra 2012 til 2013, ville bildet vært annerledes. Dette var en vesentlig årsak til at vi gikk konkurs, sier Jan Dahl, tidligere daglig leder i sjømatselskapet.

I fjor ble 17,9 prosent av den norskproduserte laksen videreforedlet i Norge, viser tall fra selskapet Kontali Analyse. Denne andelen har vært stabil gjennom 2000-tallet. Samtidig har nesten halvparten av selskapene som driver med lakseforedling i Norge, forsvunnet på ti år, ifølge statistikk fra forskningsinstituttet Nofima.

SINTEF regner at rundt 3400 årsverk er sysselsatt med foredling av oppdrettsfisk i Norge. Majoriteten av disse årsverkene er tilknyttet de store sjømatkonsernene, som har en mer robust forretningsmodell fordi de både driver oppdrett av laks og foredling samtidig.- De uavhengige foredlerne som ikke har egne konsesjoner til å drive lakseoppdrett, forsvinner, mens mer og mer av foredlingen gjøres av de store oppdretterne. Jeg tror det er en reell fare for at alle de uavhengige foredlerne etter hvert vil forsvinne helt, sier Svein Reppe, administrerende direktør i Norske sjømatbedrifters landsforening.

Rydland i Taste of North ber politikerne foreta seg noe for at videreforedlere langs kysten skal overleve. Han mener at nye oppdrettskonsesjoner må fordeles til selskaper som garanterer at de vil drive foredling i Norge.

- Dersom man ikke gjør det, bør kvoten inndras av myndighetene, sier han.

Rydland får støtte av Per Magne Grøndahl, adm.dir. i fiskeforedleren Norsk Sjømat. Selskapet har én oppdrettskonsesjon. Resten av laksen må kjøpes i det åpne markedet.

- Hvis ikke politikerne gjør noe snart, må vi vurdere å flytte ut av landet. Det er vanskelig å drive foredling i Norge når vi i liten grad får produsere vår egen fisk, men må kjøpe dyrt av de andre.

Selskapet holder til på Stranda på Sunnmøre og har 200 ansatte. Ifølge Grøndahl kommer de til å gå med overskudd i 2013, men resultatet «blir ikke bra».

- Alle blør, og det kommer trolig et ras med konkurser utover våren, særlig ute i Europa. Det er de som har mest penger på bok, som vil klare seg, sier Grøndahl.

Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest sier han skjønner at ustabile laksepriser er et problem for videreforedlere.

-  Vi driver selv videreforedling og har også utfordringer. Høy laksepris er selvsagt bra for selskapet, og vi tjener penger. Samtidig er jeg mer opptatt av å ha en stabil pris, sier konsernsjefen.

I sommer besluttet Marine Harvest å legge ned totalt fem foredlingsanlegg i Nord-Europa for å bedre lønnsomheten i denne delen av selskapet.

Hos Taste of North på Korsnes står Sigurd Rydland foran den tomme lakselinjen og forklarer hvordan fileteringen av fisken ville foregått, dersom de ansatte hadde vært på jobb. Det har vært tungt å måtte permittere en stor del av staben.- Det er lett å sette seg inn i de ansattes situasjon. De har hus, unger og andre ting som må følges opp, og plutselig må de gå på Nav, sier han.

Medeier i Taste of North, Øyvind Johansen (44), som også driver butikk, begravelsesbyrå og maskinentreprenørfirma, sier hele bygda preges av svingningene i lakseprisen. - Når den er høy og ansatte må permitteres, blir aktiviteten lavere på butikken. Lakseprisen slår direkte ut i lokalsamfunnet, for Taste of North er hjørnesteinsbedriften her, sier Johansen.

- Dersom vi forsvinner, vil bygda dø, sier Rydland.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker mener foredlerne må bli flinkere til å sikre seg mot svingende laksepriser.

— Lakseprisen har alltid vandret mye opp og ned, og de som er avhengige av å kjøpe laks til foredling, må skaffe seg langsiktige avtaler med leverandører av råstoff. De kan også søke om konsesjoner selv for å skaffe seg kontroll over råstoffet, sier Aspaker.

- Hva synes du om ideen at fremtidige konsesjoner skal gis til de som garanterer å foredle i Norge?

— I slike baner tenker vi ikke. Mye av årsaken til suksessen i norsk oppdrett er at det er en næring som har fått vokse uten altfor mye krampaktig regulering. Foredlerne er nødt til å tenke mer langsiktig rundt innkjøp av råstoff, sier Aspaker.

Les hele saken med abonnement

Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.