Guttegjengen hadde kjøpt flåte og kastet seg bare uti strykene nedenfor dammen ved Byglandsfjord. Dette var før rafting ble organisert turisme i området.
— Jeg var i døden en halv time. Det kalde vannet hindret hjerneskade. Jeg husker jeg gikk inn i trommelen med vann og at jeg ble holdt nede. Så husker jeg ikke noe før jeg spydde i ansiktet til en kamerat
— Når man har vært død og våkner igjen, endres livet. Man bryr seg ikke om småting. Ulykken har nok endret
meg. Jeg er så å si alltid i godt humør, nesten alltid positiv. Jeg vil bare leve mens jeg kan, sier Udø.
På fjernsyn har han padlet laget til seier, sovet i hengekøye 700 meter over bakken, stolpet opp et fjell på ski, før
han mandag skal klatre Husebyviktind i Nordland.
— I døden i en halv time
I strykene finnes virvler hvor vannet går i en slags revers. I en slik vanntrommel falt Udø ut av flåten. Han drev i land på ei øy lenger nede i Otra noe senere, og ble funnet med ansiktet ned i vann. Helikopter kom ikke fordi været var for dårlig.
— Jeg var i døden en halv time. Det kalde vannet hindret hjerneskade. Jeg husker jeg gikk inn i trommelen med vann og at jeg ble holdt nede. Så husker jeg ikke noe før jeg spydde i ansiktet til en kamerat, Svein Harald Holbæk, som kjempet for å få liv i meg, forteller 46-åringen.
— Ble du ikke redd etter ulykken?
— Nei, troen sier at jeg går til et bedre sted hvis noe skjer. For meg førte ikke ulykken til frykt, tvert i mot. Jeg ønsker å se positivt på alt - og få mest mulig ut av timene her på jord.
Blid og ærlig
Det er den innstillingen han tror slå gjennom på tv. Der er han bare blid, dønn ærlig og direkte. Allitd opptatt av å støtte og hjelpe.
Yngvar Udø har trent siden han var åtte og er usedvanlig sprek. Han har for eksempel deltatt i Norseman fire ganger.
— Ja, det er en litt hard triathlon . . .
Altså, for å være presis: Det starter med 3,8 km svømming i Sørfjorden, fortsetter med 18 mil sykling over Hardangervidda og avsluttes med maratonløp med målgang på toppen av Gaustadtoppen.
— I serien er det rart å se de unge. De er dårlige fysisk, mange. De kan knapt gå på ski. Det nye samfunnet har sine slagsider.
Unner alle
Udø sier han nyter livet som kjendis. Nesten daglig stoppes han. Han skriver autografer og er med på selfies.
— Det gir enorm selvtillit å høre så mye skryt. Jeg våkner dønn fornøyd hver morgen. Det unner jeg alle å oppleve.
— Hvorfor meldte du deg på?
— For gøy. Når man er 46 har man administrert og organisert mye i familien ganske lenge. På 71 grader Nord får du alt opp i hendene. Alt legges til rette. Jeg ville unne meg selv det, forklarer Udø.
Han synes flere bør unne seg noe godt i livet.
— Jeg har ikke angret ett sekund. Nå ønsker jeg bare å få være med i flere TV-show, ler politimannen.
Sveisen
Apropos politi. Da vi skulle intervjue Udø, ba vi leserne i Vennesla foreslå spørsmål. Ett fra pensjonert politikollega Øyvind Andersen utmerket seg:
«Hva forventet han egentlig vi skulle svare når han var ute på kontroll (med den sveisen) og folk ringte inn til oss på operasjonssentralen for å fortelle en hippie som stod langs veien og utga seg for å være politi?
Udø ler:
— Det var så vidt jeg fikk jobb med den sveisen, men jeg synes jeg er fin sånn. Vanlige folk har fordommer. De jeg har vanket med på jobb, narkomane og slike, har aldri reagert. De har likt det.
— Nå er vi egentlig med hele poenget. Ingen skal tape på å være seg selv. Vi må leve livet, uten frykt, mens vi lever, sier Yngvar Udø.
Troen sier at jeg går til et bedre sted hvis noe skjer. For meg førte ikke ulykken til frykt, tvert i mot. Jeg ønsker å se positivt på alt - og få mest mulig ut av timene her på jord.
I serien er det rart å se de unge. De er dårlige fysisk, mange. De kan knapt gå på ski. Det nye samfunnet har sine slagsider.
Det var så vidt jeg fikk jobb med den sveisen, men jeg synes jeg er fin sånn.