Jo Inge Berget og det norske herrelandslaget i fotball har gitt oss noen fantastiske dager. Det gir oss tro på at vi kan få flere festdager senere i høst.

Den viktige hverdagen

Et landslag er et sluttprodukt. Det lever av spillernes hverdag. Per-Mathias Høgmo kan selvsagt påvirke det ved å gjøre det han åpenbart må ha gjort de to siste kampene, velge klok strategi og sette sammen riktig lag. Men han er uansett prisgitt at stammen i laget, de han stoler aller mest på, kommer godt nok forberedt.

Fotballekspert Lars Tjærnås.

Sånn sett var det som skjedde uken før han møtte spillerne sist, en ren gave. Molde og Rosenborg kvalifiserte seg til Europa League. Det betyr at Vegard Forren og Alexander Søderlund får møte midtstoppere og spisser av et annet format enn de møter hver helg her hjemme. Det samme gjelder naturligvis de andre aktuelle kandidatene fra de to klubbene — som Ole Selnæs og Pål André Helland.

Hvorfor er dette viktig? Av én enkelt grunn: Du kan ikke bruke de første 20 minuttene av en landskamp til å få temposjokk. Du må være vant til at ting går to hakk raskere enn i hjemlig liga, og henge med på det i hodet og bena. For dem som spiller i enda bedre ligaer, er ikke problemstillingen helt den samme. Men også her ser det lyst ut for mange.

Hareides hjelpende hånd

Åge Hareide hjalp først og fremst Malmö — men også indirekte norsk fotball - ved å ta den svenske klubben til Champions League. Det er hypotetisk, men Jo Inge Berget hadde neppe blitt helt mot Kroatia uten å ha vært gjennom særdeles tøffe kamper for å komme seg dit. Før han møter til ny landslagssamling, skal han spille mot Paris Saint Germain og Real Madrid.

Med all respekt for Åtvidaberg og Kalmar. Dette er - bokstavelig talt - en annen liga.

Den samme matchingen får Omar Elabdellaoui og hans Olympiakos. Bayern og Arsenal er motstandere de neste ukene. Henger du med i deres tempo, får du neppe sjokk hverken mot Malta eller Italia, som Norge skal møte i de to siste kvalifiseringskampene (10.- og 13. oktober).

Andre som får internasjonal motstand ved siden av hjemlig liga, er Stefan Johansen og Markus Henriksen. Både Celtic og AZ Alkmaar skal spille Europa League. Det er viktig. Skotsk liga er etter min mening knapt bedre enn vår egen, og nederlandsk liga er høyst ujevn. De trenger møtene med Ajax, Partizan, Bilbao og Fenerbahçe for å stille klare på startstreken mot Malta.

Mange spiller fast

Da står vi igjen med dem som «bare» får matching i sin liga.

Ørjan Nyland har så langt spilt annenhver kamp i Bundesliga for Ingolstadt. Fortsetter det, er det helt greit.

Per Ciljan Skjelbred spiller fra start for Hertha Berlin. Selv om han spiller i en litt annen rolle enn på landslaget, er det ingen grunn til uro hvis han beholder startplassen.

Det samme gjelder Alexander Tettey i Norwich. Det er ikke vanskelig å se at han er tilpasset et tempo som gjør at han har bedre oversikt, og gjør færre enkle feil med ballen, enn tidligere.

Jo Inge Berget gratuleres av Even Hovland. Foto: Stein Bjørge

Even Hovland spiller fast i Nürnberg på nest øverste nivå i Tyskland. Det gjør han godt, foran nesten 30.000 tilskuere på hjemmekampene. Hans bidrag som «reparatør» har vært betydelig på landslaget siden han kom inn.Den eneste bekymringen er Tom Høgli. En benk i København kan være et fint sted å filosofere, men ikke et egnet sted for en landslagsspiller. Han bør få spilletid før vi skal til Italia med oppgave å ta tre poeng.

Tross all berettiget optimisme etter de to siste kamper, det er nemlig etter alt å dømme kun seks poeng mot Malta og Italia som sender oss rett til EM. Det er mildt sagt utfordrende.

Men det er mulig for et lag som har vist karakter de siste kampene.

Dessuten får de hjelp av at de fleste kommer godt og grundig forberedt fra klubblagene.