27. september 2013: Det var trangt om plassene i auditoriet på Ullevaal stadion. Norsk fotballs største legende, Egil «Drillo» Olsen var, mot sin vilje skulle det snart vise seg, ferdig som landslagssjef to kamper før VM-kvalifiseringen var over. Per-Mathias Høgmo ble presentert av fotballpresident Yngve Hallén og generalsekretær Kjetil Siem som arvtager.
«Det vi har utfordret ham sterkt på, er rett og slett om han er typen som kan ta oss til et nytt mesterskap, og om han er villig til å utfordre resten av Fotball-Norge slik at vi når det målet. Det er vi blitt sikre på at han er», innledet Hallén med.
«Det er jo mye lettere å kvalifisere seg til neste EM når det utvides fra 16 til 24 lag, så det er jo katastrofe om han ikke klarer det», sa Drillo med et glimt i øyet til etterfølgeren.
Ullevaal stadion lørdag: Tre snaue år senere snakker Høgmo foran VM-kvalikstarten mot Tyskland. Tyskerne vant det VM i 2014 som Norge aldri kom til. Mange mener de spilte den beste fotballen i sommerens EM, det bør være unødvendig å repetere at Norge heller ikke var med der. Katastrofe er selvsagt et ubrukelig begrep om fotballresultater, men uten tvil en enorm nedtur.
— De har ikke levert resultatmessig i det hele tatt. Det er mye snakk om at Høgmo ikke har hatt et resultatkrav, men det er ikke riktig. Både Siem og Hallén fastslo at hvis vi ikke kom til EM, så har vi spilt fallitt, sier Josimar-redaktør Frode da Costa-Lia.
Det er likevel ikke først og fremst de mislykkede resultatene i kvalifiseringen som er det største problemet. Det var måten det skjedde på som var bekymringsverdig, mener han.
— Det som var nytt for et norsk landslag, var at vi tapte på taktisk uklokskap. Det skjedde ikke under Åge Hareide og Drillo. Særlig mot Aserbajdsjan og i playoffen mot Ungarn tapte Norge på grunn av taktisk uklokskap.
Grå joggebukse
Playoffen mot Ungarn, ja. Tapene er trolig mye av bakgrunnen for reaksjonene etter 0-1-tapet i den begredelige, men også uviktige treningskampen mot Hviterussland onsdag. Etter strake seire mot Bulgaria, Kroatia, Malta og et ettmålstap for Italia, var Fotball-Norge sist høst proppet med selvtillit før møtet med laget som attpåtil hadde en keeper som spilte i grå joggebukse.
Kampene endte i mageplask. Høgmo fikk knallhard kritikk for det de fleste mente var et uforståelig laguttak i Budapest.
— De kampene var helt klart en eksamen for Høgmo, men vi må også huske at det var i 0-0-kampen hjemme mot Aserbajdsjan at Norge mistet EM-kampen, sier redaktøren.
— Det har vært et mantra gjennom Høgmos periode at Norge skal kunne dominere kamper. Var det en ting de ikke gjorde, så var det å dominere. Det var taktisk uklokskap, Norge ble for feige, mener da Costa-Lia.
Mot verdens gang
Han minner om at da Høgmo ble ansatt så var det et hylekor som ropte ut mot måten Norge spilte fotball på under Drillo, med hans fokus på en sterk, defensiv struktur og gjennombruddshissighet. Drillo-navnet ble assosiert med kjedelig og destruktiv fotball.
— Hele Fotball-Norge skrek etter den type fotball Høgmo står for, og særlig pressen var med i hylekoret og applauderte de nye ideene. Når det nå er en samlet presse som vil ha Høgmos hode på et fat, bør mange ta en grundig runde med seg selv, meg selv inkludert, sier da Costa-Lia.
Josimar-redaktøren peker på at trenden i internasjonal fotball er at man har gått i retning av ideene til Drillo og Nils Arne Eggen. Norsk fotball har derimot hatt retning mot litt eldre ideer, og at dette ble applaudert av en samlet norsk presse for tre år siden.— Det ble veldig tydelig under EM, hvor Island og en rekke andre nasjoner spilte med en blåkopi av Drillo-fotballen, sier da Costa-Lia.
- Hvorfor skjønte ingen hvilken retning utviklingen tok?
— Skal du alltid henge på alle andre, kommer du for sent til festen hver gang. Man må tørre å være visjonær og bygge videre på det man er god på. Nå var det sannelig forbedringspotensial i landslagene til Drillo, men i etterpåklokskapens navn burde man bygget videre på det, i stedet for å stake ut en helt ny kurs, sier han.
Da Costa-Lia mener det ble et problem for norsk fotball at ingen turte å utfordre ideene til Eggen og Drillo hverken i teori eller praksis. Læremesterne fikk ikke nok å bryne seg på.
— Dortmund under Jürgen Klopp var å ta Eggen-stilen ett steg videre, Atletico under Diego Simeone er å ta Drillo ett steg videre. Det er besynderlig at det ikke skjedde i Norge.
Yngve Hallén avsluttet pressekonferansen i 2013:
«Skal Per-Mathias klare å sette et slikt fotavtrykk som det Egil har gjort gjennom epoken sin, da skal jammen Per-Mathias gjøre en grundig og god jobb».
Motiverende lag
Så hvordan mener Høgmo selv at statusen er etter tre år? Hvor er han i forhold til der han ønsket å være?
En pressekonferanse dagen før kamp er kanskje ikke den beste anledningen for et langt og utfyllende svar, men vi prøvde.
— Jeg håpet på en god kvalifisering til EM. Det ble 19 poeng, historien kjenner dere. Nå er det en ny mulighet. Det er ti kamper, og igjen så har vi et av Europas desidert yngste lag, og mange spillere med relativt lite erfaring. Det preger oss litt, og kan prege oss i prestasjonene. Fremfor alt er det et veldig motiverende lag å jobbe med, som har et godt potensial med tanke på fremtiden, sa han på pressekonferansen lørdag.
I kvalifiseringen til EM brukte Høgmo et forholdsvis lite utvalg spillere, en kjerne som skulle bygges videre på i denne kvalifiseringen. Nå har imidlertid en del skader gjort at han må stokke om litt på kortene, både i kampene på forsommeren og nå inn mot Tyskland-kampen. Høgmo håper flere unge spillere melder seg på de neste landslagsårene.
— Vi hadde en sterk kjernegruppe som vi drar med oss inn i denne kvaliken. Skader har gjort at vi i større grad enn vi planla har brukt treningskampene til å teste ut flere spillere. Dette laget vil vokse seg sterkere gjennom kvaliken, det er jeg veldig tydelig på.
Fornøyde spillere
Stefan Johansen, som var kaptein onsdag mot Hviterussland, mener spillet til det norske landslaget har tatt mange steg i riktig retning de siste tre årene.
— Jeg synes det er en klar fremgang å spore, jeg synes vi spiller en annerledes fotball og har hatt et lite generasjonsskifte. Det er mange unge spillere, og likevel var vi ett poeng fra å vinne gruppa foran lag som Kroatia og Italia. Det viser at vi er kommet et stykke på vei, samtidig må vi tørre å si at vi har en vei å gå også, særlig med tanke på kynisme foran begge målene, sier den ferske Fulham-proffen.
Per Ciljan Skjelbred, som skal gjennom en sen sjekk for å se om han blir kampklar søndag, er inne på det samme som treneren.
— Vi vil utvikle spillet vårt og bli enda bedre, spesielt i avgjørende kamper, der hvor det kreves litt mer av oss. Det har vært mye positivt, når vi spiller bra spiller vi veldig underholdende fotball. Vi kan uansett bli bedre i mange av spillets faser, sier proffen som til daglig holder til i Berlin.
Martin Samuelsen er den yngste på landslaget. Han er så langt fornøyd med det han har sett av Høgmo.
— Han er god på mye. Han har bra struktur på alt han gjør og han ser virkelig hva som skjer helt ned på deltaljnivå. Han er en fyr du har lyst å kjempe for, jobbe for. Veldig flink med alle spillerne, sier 19-åringen fra Haugesund.