Belgia-Norge 3-2

Tapet kunne vært unngått. Ledelsen mot Belgia forsvant i en dyster fem minutters periode i andre omgang, og kampen viste mot slutten at Norge ikke har mange nok klassespillere ennå.

Men flere har vokst gjennom de tre siste landskampene. Eksempler kan være Jonas Svensson, Ole Selnæs, Markus Henriksen, Adama Diomande og Joshua King. Men igjen – svikt i avgjørende detaljer, kall det gjerne manglende profesjonalitet, felte laget.

Så hvorfor positiv likevel? Fordi spillerne tålte en lei åpning og kom tilbake, sprekere og mer pågående enn vi er vant til å se dette laget. Tegnene på bedre tider er tydelige.

Det så stygt ut

Det tok bare tre minutter før Romelu Lukaku satte inn 1-0 etter tabber av Jonas Svensson og Ørjan Nyland. Belgia var noe annet enn Island, de straffet oss øyeblikkelig.

Aftenpostens kommentator Ola Bernhus.

Det er fort gjort å gjøre feil når motstanderen er god nok. Og Belgia var virkelig gode. Hvor ille ville dette bli?Det lurte kanskje også de norske spillerne på, i hvert fall i de påfølgende minuttene. De nølte og tok ut avstand til motspillerne av frykt for å bli overspilt – og ble rundspilt.

Men noen sto opp og gikk foran, ikke minst offensive folk som Stefan Johansen, Adama Diomande og Joshua King. Gradvis rettet de norske spillerne ryggen, gradvis våget de å presse belgierne lenger oppe på banen.

Presisjon!

Da er det jo fint at det gir resultater. Johansen taklet ballen vekk fra Radia Nainggolan, og oppdaget det samme som spissen Joshua King: Målsjanse.

King hadde en balldiameters plass mellom hanskene til keeper Thibault Courtois og stolpen, og der gikk skuddet.

1-1, og litt heldig? Nei, Norge fortsatte med frekt angrepsspill, bygd opp rundt de tre nevnte og Markus Henriksen, og kunne ha ledet ved pause. Det ville vært fortjent også.

Kampens mål

Belønningen kom like etter pause. Noen sekunder etter en dobbeltredning av Nyland, tok Veton Berisha en spasertur foran den belgiske forsvarsrekken, og da ingen blandet seg inn, skjøt han like godt. I vinkelen.

Da begynte vi å tenke tilbake til alle kampene da Norge ikke har fått mål på brukbare sjanser. Denne gangen kom det praktmål fra vanskelige poisisjoner, så kom ikke her!

Egentlig har det vært et selvbedrag, dette at vi ikke har hatt spisser som scorer. Saken er helst at vi ikke har hatt nok målsjanser i de siste årene. Denne gangen utnyttet vi dem vi fikk. Det var den dagen.

Og så snudde det

Belgia satte inn Marouane Fellaini, et tegn på strategiskifte, for Fellaini er lagets beste hodespiller. Og utligningen kom ganske riktig etter et hodestøt, men det var lille Eden Hazard som ble for rask og lur foran det norske målet.

Derfra og ut var det en sammenhengende strøm mot Norge, og sjef Per-Mathias Høgmo ville sikre seg ved å få inn Stefan Strandberg til å berge uavgjort. Men om tanken var god, ble den ikke tenkt tidlig nok. For Strandberg hadde ikke rukket å se seg rundt før Belgia tok ledelsen ved innbytter Laurent Ciman, til daglig proff i Canada. Høgmo bør ta kritikken, han drev og byttet spillere etter at Norge hadde fått dødball imot seg.

Også seiersmålet kom på heading. Vi var forberedt på at småspill ville rive opp det norske forsvarsspillet, men ikke at belgierne skulle slå nordmennene i luften.

Men mye var annerledres enn ventet i denne kampen. Også det gode norske spillet. Derfor er det mulig å smile litt i den ene munnviken, selv om Belgia vant.

Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor Reals møkkamann, Mourinho, supporterklubben og mini-EM er blant temaene: