Voldsutøverne har bakgrunn fra 33 ulike land, 85 prosent er fra Afrika eller Asia, skriver Aftenposten, som har gått gjennom familievold-dommene i Oslo de siste tre årene.
Førsteamanuensis ved Politihøgskolen, Geir Aas, har tatt doktorgraden på politiet og familievold. Nå arbeider han på oppdrag fra Justisdepartementet med å evaluere familievoldsparagrafen i straffeloven. Ifølge ham er det tre hovedspor som kan være med på å forklare overhyppigheten:
I kollektivistiske kulturer gis det større legitimitet til maktbruk overfor kvinner og barn for å disiplinere dem. Familievold er dessuten mer vanlig i den ressursfattige delen av befolkningen. I tillegg er innvandrerbefolkningen yngre enn totalbefolkningen, og familievold er mer utbredt i yngre aldersgrupper.
Sylo Taraku, nylig avtroppet generalsekretær i organisasjonen LIM — Likestilling, integrering, mangfold - mener det helt klart er en større aksept i minoritetsmiljøer for å slå barn.
— Mens det i norsk kontekst reageres sterkt mot dette, er holdningene i noen innvandrermiljøer at slik avstraffelse gir resultater. Hvis noen advarer mot det, er det mer av typen «ikke gjør det, du kan havne i fengsel» eller «barnevernet kan ta barna dine». Ikke fordi man frykter konsekvensene for barna, sier han. (©NTB)