De siste tiårene har antall studenter hatt en formidabel økning. Vi vet at rundt halvparten av disse aldri vil fullføre det studieløpet de starter. Samtidig sies det at Norge kommer til å mangle 110.00 fagarbeidere om få år. Hvor skal disse komme fra? Hvorfor er det så attraktivt å velge et akademisk studium, selv med skyhøye frafallstall?

Velferden og verdiskapningen

NORUNN TVEITEN BENESTAD Foto: Jarle R. Martinsen

Politikere, industri— og næringslivsledere, organisasjonene i arbeidslivet og skolefolk snakker om hvor stor betydning tilgang på fagarbeidere og praktisk fagkompetanse har for velferden og verdiskapningen i landet vårt. I det yrkesfaglige feltet, er det langt på vei Fagskolene som har vært utdanningsalternativet på nivået over videregående skole. Her trengs kraftig fornyelse.

Grundt-utvalget la fram sin utredning om fagskolesektoren Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg (2014). Her kom det klart fram at hverken arbeidslivet eller skolesektoren har klart å sette fagskolene tilstrekkelig på kartet som et attraktivt utdanningstilbud for praktisk orienterte studenter med ambisjoner på egne - og yrkesfagenes vegne. Dette er kanskje en av de største unnlatelsessyndene vi har gjort innenfor det høyere utdanningssystemet de senere årene. Vi mangler langt på vei et alternativ til de akademiske studiene for unge mennesker med yrkesfaglige ambisjoner. Det svekker kvaliteten i hele utdanningssektoren vår og arbeidslivet går glipp av viktig kompetanse.

Hverken arbeidslivet eller skolesektoren har klart å sette fagskolene tilstrekkelig på kartet som et attraktivt utdanningstilbud for praktisk orienterte Htudenter med ambisjoner på egne - og yrkesfagenes vegne.

Den kvaliteten vi etterspør i akademiske studier, bør vi også legge til rette for og etterspørre i høyere praktisk rettet yrkeskvalifisering. Derfor er kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens arbeid med i stortingsmeldingen om fagskolene, som kommer nå i høst, like viktig for arbeidslivet som for utdanningssektoren. Vår evne til å tenke nytt på dette feltet, vil ha direkte innvirkning på verdiskapningen i landet vårt. I tillegg vil det kunne skape bedre balanse i utdanningstilbudet og gi flere unge mennesker mulighet til å videreutvikle sine evner og anlegg.

Kjent og etterspurt

Fagskolesektoren omfatter i dag ca 110 skoler med rundt 16.000 studenter. Utdanningstilbudet er sammensatt og spriker fra halvårskurs til to- og et halvt-års utdanninger. På noen fagområder er fagskolestudentene kjent og etterspurt, mens det er mindre kjent på andre områder.

Nå har både sektoren selv, arbeidslivet og ikke minst de regionene som allerede har fagskoler, en gylden mulighet til å være med å påvirke hvordan framtidens fagskole skal bli.

Både Aust- og Vest-Agder har tradisjonsrike fagskoleutdanninger. For vår landsdel bør arbeidet som nå forberedes i kunnskapsdepartementet med rammen for fremtidens fagskoler, ha stor interesse. Nå har både sektoren selv, arbeidslivet og ikke minst de regionene som allerede har fagskoler, en gylden mulighet til å være med å påvirke hvordan framtidens fagskole skal bli. De politiske partiene spisser sin politikk på området.

Les også :

I den skolepolitiske debatten har vi hatt mye fokus på yrkesfaglige studieretninger på videregående skolenivå. Men vi må konstatere at mange andre land har kommet betydelige lengre enn oss med å utvikle praktisk orienterte karriere— og utdanningsmuligheter på nivå over videregående skole. Vi trenger ikke gå lengre enn til Danmark og Tyskland for å se det. Hos oss velger for mange studenter universitets- og høyskoleutdanning uten å tenke grundig nok gjennom hverken yrkesmuligheter, egne interesser og legning eller behovene i arbeidslivet. Mangel på gode alternativer som gir solid kompetanse og også status, er sannsynligvis en av årsakene til det.

Samfunnets prioritering av ressurser

Men når 40-50 % av studentene som begynner på universitets- og høyskolene ikke fullfører utdannelsen sin, er det også grunn til å stille spørsmål ved samfunnets prioritering av ressurser. Derfor bør også universitets- og høyskolesektoren engasjere seg i denne debatten. Fagskolene er en uutnyttet ressurs med et betydelig større potensiale enn vi tar ut i dag. Det kan vi gjøre noe med, for å møte morgendagens behov i yrkeslivet.

Arbeidsvolum og kompetanse i yrkesfagene må anerkjennes i et poengsystem som er kjent og brukt ellers i skole- og utdanningssystemet slik det gjøres i en rekke andre land i Europa.

I den prosessen er to utfordringer tydelige: For det første å styrke kvaliteten i utdanningen. Og for det andre må all utdanning måles likt. Fagskolepoeng, eller «sjokoladepoeng» som studentene sier, må gjøres om til ordinære studiepoeng som viser omfanget av den utdanningen studentene tar på samme måte som for andre studenter. Her må akademisk snobberi settes til side. Arbeidsvolum og kompetanse i yrkesfagene må anerkjennes i et poengsystem som er kjent og brukt ellers i skole- og utdanningssystemet slik det gjøres i en rekke andre land i Europa. Det Europeiske kvalifikasjonsrammeverktøyet og Bolonga-avtalen gir rom for et felles poengsystem. Den muligheten bør vi benytte.

I vår landsdel har vi en industri i omstilling. En fagskolesektor med sterkt kvalitetsfokus, tydelig profil som en del av det høyere (tertiære) utdanningssystemet, med fulle studentrettigheter og studiepoeng, vil kunne være et viktig bidrag til å sikre yrkeskompetanse på høyere nivå og det vil kunne bidra til å bygge status for yrkesutdanningene. Sørlandet kan ta en betydelig sterkere nasjonal posisjon innenfor denne delen av utdanningssektoren. Det krever engasjement nå.