For første gang på seks år øyner grekerne økonomisk vekst i år, ikke minst takket være større inntekter fra turistene som vender tilbake til de greske øyer.

Den internasjonale reiseguiden Lonely Planet har kåret Hellas til årets reisemål i Europa.

Overskudd

Det internasjonale pengefondet (IMF) la tirsdag frem nye tall som viser en betydelig bedring i gresk økonomi.

Statsminister Antonis Samaras gjennomførte ommøbleringer i koalisjonsregjeringen i pinsen. Foto: YVES HERMAN, REUTERS/NTB SCANPIX

Hellas var det første av eurolandene som havnet i statsgjeldskrise i 2009 og er det landet i Europa som er hardest rammet av den økonomiske krisen.Turistinntektene og oljeinntekter sammen med store overføringer fra EU førte til at Hellas i fjor for første gang på flere tiår fikk et overskudd i utenriksøkonomien (driftsbalansen med utlandet).

Stagnasjon

Men bortsett fra turistinntektene og oljeinntektene, som står for to tredjedeler av Hellas' eksport, er utviklingen i den øvrige eksportindustrien svak. Eksporten deres har stagnert.

Hellas eksportnæringer utenom reiselivsbransjen er betydelig svakere enn i de andre kriselandene i eurosonen, ifølge IMF-rapporten.

Svak vekst

IMF anslår en økonomisk vekst på 0,5 prosent i år og vekstmuligheter på 2 prosent årlig i de nærmeste årene.

Statsfinansene er i balanse med et lite overskudd i fjor på 0,8 prosent. Det er vel og merke før betaling av renter på den kjempestore statsgjelden som fortsetter å vokse.

Gjeldsbyrden blir stadig tyngre å bære når økonomien krymper. Det har gresk økonomi gjort siden 2008. IMF anslår at veksten i statsgjelden kommer til å nå toppen i år og utgjøre 174 prosent av samlet produksjon i landet (bruttonasjonalproduktet).

Etter dette kommer gjelden gradvis til å synke til anslått 117 prosent i 2022 hvis den økonomiske veksten slår rot.

Det er fortsatt en gjeldsbyrde som er skyhøyt over eurolandenes mål om at statsgjelden ikke skal overstige 60 prosent av BNP.

Mer gjeldskutt?

I flere av eurohovedstedene er det spekulasjoner om Hellas skal gjennomføre en ny runde med sletting av statsgjeld.

I 2012 ble private långivere (eiere av greske statsobligasjoner) tvunget til å avskrive halvparten av sine lån — litt over 100 milliarder euro (810 mrd. kr).

En fjerdedel av gresk økonomi - 25 prosent av samlet verdigskaping (bruttonasjonalproduktet) - er radert vekk i nedgangstidene siden 2007 og den langvarige statsgjeldskrisen.

Ikke noe vestlig land har i moderne tid opplevd et så stort økonomisk tilbakeslag. Ekspertene snakker om en dyp økonomisk depresjon.

Verre levekår

Tallene fra IMF illustrerer hvor smertefull denne prosessen har vært for landets innbyggere:

  • Lønningene er redusert med 16 prosent siden 2009.

  • Arbeidsledigheten har steg til 26,5 prosent.

  • To tredjedeler av de arbeidsledige er langtidsledige.

  • Andelen av befolkningen som lever på fattigdomsgrensen økte fra 20 til 23 prosent fra 2009 til 2012.

IMF kaller det som nå skjer en stabilisering av gresk økonomi etter seks år med nedgangstider. Men mye gjenstår før denne prosessen er fullført og landet kan sies å fått tilbake en sunn økonomi.

IMF klager også over at det går tregt å gjennomføre avtalte reformer og innstramninger som myndighetene i Athen har avtalt med långiverne i EU og IMF.

Visestatsminister og utenriksminister Evangelos Venizelos - leder av det sosialdemokratiske regjeringspartiet PASOK - ble innlagt på sykehus med magesmerter i pinsen. Han ble utskrevet tirsdag. Foto: LEFTERIS PITARAKIS, AP/NTB SCANPIX

Spesielt vanskelig har det vært å få gjennomført oppsigelser av stats— og kommuneansatte som har vært ett av lånevilkårene.

Varsellamper

IMF advarer også mot risikoen for nye tilbakeslag i gresk økonomi.

Her er noen av farene som truer rundt neste hjørne:

  • Politisk ustabilitet. Koalisjonsregjeringen mellom det konservative partiet Nytt demokrati og sosialdemokratiske PASOK har bare et flertall på to representanter av de 300 folkevalgte i nasjonalforsamlingen.

  • Et langvarig prisfall (deflasjon) kan gjøre vondt verre i en svak økonomi. IMF oppjusterer prisfallet i år til 0,8 prosent.

  • Selv om bankene er tilført ny statlig egenkapital, sliter de med store og voksende andel misligholdte lån.

  • Sterkere valuta (euro) og prisfall innenlands svekker utenriksøkonomien ytterligere.

  • Fortsatt svak vekst i eurolandene rammer Hellas særlig hardt.

  • Behov for ytterligere innstramninger for å oppnå balanse i statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2015.

  • En opptrapping av krisen i Ukraina kan rammet gresk handel.