Det er åpenbart at Ap nå har tatt på seg den grønne dressen, og partiet overgår SV når det gjelder kutt i utslipp av klimagasser i fremtiden.
Allerede de nærmeste fem årene skal Aps nye linje merkes om den blir gjennomført. Forpliktelsene Norge har påtatt seg i Kyotoavtalen fram til 2012 skal skjerpes med 10 prosent. Samtidig gjorde Stoltenberg det klart at utslippene skal reduseres med 30 prosent innen 2020, og i 2050 skal Norge være «karbonnøytralt».
Dette er sterkere lut enn hva SV har gått inn for. Og statsministeren går mye lenger enn hva miljøvernminister Helen Bjørnøy gjorde i vinter. Da fikk hun for øvrig rapp over fingrene av Stoltenberg, fordi hun tallfestet fremtidige utslippreduksjoner.
I STADIG FLERE land opplever vi at politikere gjør miljøet til en fanesak. Tony Blairs regjering foreslo i slutten av mars at Storbritannia skal redusere CO2-utslippene med 60 prosent innen 2050. Forslaget kom få dager etter at EU lovet kutt i utslippene med 20 prosent innen 2020. Det er ikke uventet at Stoltenberg og politikere i andre land retter søkelyset mot klimautfordringene. FNs klimapanel har i løpet av de siste fire månedene lagt fram to alarmerende rapporter. Eksperter fra 113 land er enige om at det er «svært sannsynlig» at klimaendringene er menneskeskapte. Det kreves drastiske tiltak for å bremse den ødeleggende utviklingen.
STOLTENBERG pekte i sin tale til landsmøtet på betydningen av internasjonalt samarbeid i kampen mot global oppvarming. Det er helt nødvendig. Like viktig er det at de rike landene påtar seg de største forpliktelsene. Et overordnet mål må være å hjelpe fattige land med kapital, kunnskap og teknologi, slik at de kan redusere sine utslipp.
Rapportene fra FNs klimapanel har utløst noe som ligner en politisk konkurranse i å redusere utslipp av klimagasser. Stoltenbergs leder så langt. Det interessante blir likevel å se hvordan ord skal omsettes i konkret handling. For det var ikke Stoltenberg like tydelig på i sin landsmøtetale.