I dag er sola på sitt aller laveste. Allerede i morgen blir sola værende litt lenger på himmelen. Sola snudde klokken 06.08 i morges. Det betyr ikke at sola har beveget seg eller at jorda går en annen vei, men at jorden ved dette tidspunktet er nærmest sola og har størst fart i banen sin.Universitetslektor Tarald Peersen ved UiA forklarer hvorfor vi sier at sola snur. — Ett sted i verden står sola rett over hodet på folk nå. Tenk deg ei palme på den sørlige halvkule, på koordinatene 23,5 syd, 75 øst. I dag klokken 06.08 vår tid kastet den ikke skygge i det hele tatt, fordi solen var rett over palmen. Vi kaller dette senitpunktet. Senitpunktet beveger seg fra sør til nord på jordkloden. I dag er senitpunktet på sitt sørligste. Fra nå av vil det bevege seg nordover, helt til sankthans. Da vil det begynne å bevege seg sørover igjen. Derfor kan vi på en måte si at sola snur, forteller Peersen. Mens vi hutrer i desemberdagen her i Norge, går altså folk rundt med sola rett over hodet i Rio de Janeiro, Botswana og Australia. Steinbukkens vendesirkel (23,5 grader syd) er det sørligste stedet du kan oppleve sola rett over hodet. Rundt sankthans er skyggene lange der, og fraværende ved Krepsens vendesirkel i Nepal, Mexico og Sahara. I tilfelle du ikke så på klokka da sola gikk opp over Sørlandet i dag, kan vi fortelle at det skjedde 12 minutter og 44 sekunder over ni. Om ei uke er dagen elleve minutter lenger. Men lengre dager betyr ikke varmere dager. For det tar tid å kjøle ned havet og lufta. Derfor blir ikke vinteren på sitt strengeste før i januar-februar. Merkelig nok er det akkurat da jorda er nærmest sola, fordi jordbanen er nærmest sola i januar. Men for oss betyr det lite og ingenting, fordi vår kant av verden heller vekk fra sola.Egentlig er dagen i dag også grunnen til at vi feirer jul på denne tida. Vintersolverv ble nemlig feiret i flere kulturer lenge før Jesus la beslag på julen. I Skandinavia feiret vikingene juleblot omtrent på denne tida. Første gangen festen er beskrevet, er cirka i år 900, på Harald Hårfagres tid. Festen besto stort sett i å drikke masse øl og fråtse i mat for å feire at solen var på vei oppover på himmelen. Da kristendommen kom til lands, ble 25. desember offisiell juledag og istedenfor solen skulle Jesus stå i sentrum. I hele Europa ble de hedenske julefeiringene byttet ut med Jesu fødsel. Det germanske navnet på feiringen var yule, romerne feiret saturnalia. I Skandinavia beholdt vi julenavnet, men i Tyskland og England ble navnet også «kristnet». Christmas betyr Kristmesse og Weinacht betyr vienatt. I den kinesiske kalenderen regnes vintersolverv som begynnelsen på vinteren. Vi her oppe velger å se på solens snuoperasjon (eller senitpunktets) som et tegn på lysere tider. Heldigvis. Tekst: Mari Horvemari.horve@fvn.no - 38 11 32 43