Den mest omstridte paragrafen handler om retten for lesbiske til å få assistert befruktning.Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet gikk hardt ut mot dette forslaget og hevdet at de fullstendig så bort fra barnas rettigheter til å få vite hvem som er deres biologiske opphav.

Regjeringen foreslår at lesbiske skal få assistert befruktning i Norge og at barnet skal ha rett til å få vite om hvem faren er når det fyller 18 år. I dag kan slik befruktning foretas blant annet i Danmark, men med ukjent donor.

Grunnleggende forandringHovedbudskapet til KrF og Frp var at barn har rett til å ha en far og en mor.

— Loven er en grunnleggende forandring for ekteskapet og rammene for barns beste. Loven handler om voksnes rettigheter, ikke barns beste, sa Bjørg Tørresdal (KrF).

— Det endrer grunnleggende forholdet mellom mor, far og barn. Det dreier seg om homofile og lesbiskes rettigheter, barna er det ikke så nøye med, hevdet Ulf Erik Knudsen (Frp)

Han fulgte opp med å si at far blir redusert til en sædcelle i en sædbank.

— Slutt på diskrimineringHovedtalerne fra regjeringspartiene, Venstre og Høyre gikk sterkt i rette mot et slikt syn.

— Det er historisk sus over dagen i dag. Den er et endelig punktum for diskriminering av homofile i norsk lov. Det er en dag i kjærlighetens tegn, proklamerte saksordføreren Gunn Karin Gjul (Ap).

Hun mente at bestemmelsen om assistert befruktning sikrer barn i lesbiske forhold de samme rettigheter som barn i heterofile forhold.

Olemic Thommesen (H) sa at den nye loven sikrer familien som grunnsten i det norske samfunnet. (©NTB)